Friksjon og såkalt «buckling» som oppstår når brønner bores bidrar til å sette begrensninger på hvor langt det er mulig å bore.
Det ønsker Aarbakke Innovation å gjøre noe med, ved å utvikle et system hvor borekronen selv driver innover brønnen, ved å fjerne borestrengen fullstendig – nesten som en tunnelboremaskin i mindre skala.
Dersom det er mulig å bore lengre brønner, vil det åpne opp helt nye muligheter for feltutbygginger.
Larveprinsipp
Per i dag er det mulig å bore brønner som er opp mot ti kilometer i Nordsjøen, forklarer Henning Hansen i Aarbakke Innovation til Teknisk Ukeblad.
– Den eksisterende boremetoden er basert på at man skrur borerør sammen, og at disse presses inn i brønnen bak borekronen. Dermed får man stor friksjon langs hele brønnbanen, som etterhvert leder til at man ikke har tilstrekkelig vekt på borekronen, for at denne skal kunne penetrere undergrunnen, fortsetter han.
Dette setter altså begrensning på hvor lange brønner det er mulig å bore.
Hansen påpeker at de ser for seg en teknologi hvor det benyttes et boresystem som bruker en fleksibel og spolbar umbilical, eller navlestreng, hvor boresystemet sammen med et injektorsystem på brønnhodet skyver og drar i samarbeid.
– Det er nesten som et larveprinsipp. Boresystemet griper fast i borehullet og skyver det fremover. Så skifter den grep. Det er ganske likt slik en tunnelboremaskin fungerer, og det er helt nytt i oljeindustrien. Men det er ikke «rocket science». Vi har kompetanse til å utvikle dette, og det er det mange andre også som har, understreker han.
- Oljemygg med årets største funn: – Dette betyr enormt mye for oss
Fjerner lengdebegrensningen
Navlestrengen vil inneholde fiberoptisk distribuerte målinger som strekk, kompresjon, temperatur og akustikk, slik at operatøren kan justere innmating og uttrekking kontinuerlig, se om man mister væske i områder i brønnen, om gass kommer inn og så videre.
– Boreenheten vil ha en mekanisme som kan gi press på borekronen, samtidig som den drar navlestrengen etter seg. Da er det ikke umulig at vi kan lage en navlestreng som er mer enn 20 kilometer. Så vil spolen og systemer for kraft og styring kunne befinne seg på et fartøy eller en plattform. Kanskje kan vi til og med spleise flere sammen, og dermed oppnå enda større avstander, sier Hansen.
Ved å utvikle teknologi som fungerer på denne måten vil det dermed ikke være noen begrensning på hvor lang en brønnbane kan være.
En umbilical er dessuten mer fleksibel, og det vil være mulig å ha krappere svinger i brønnen.
– Ganske ekstrem tenkning
– Da kan vi se for oss at vi kan bygge ut felt med lange greiner utover som fører inn til felles brønner. Det minsker behovet for plattformer og for subseainstallasjoner, fordi du kan nå mye lenger fra én plattform. Du kan knytte sammen felt som ligger mange kilometer vekke. Det er ganske ekstrem tenkning, men teknisk skal det være fullt mulig, selv om det så klart er noen utfordringer, understreker Hansen.
Med en slik metode kan man også se for seg at et felt kan bygges ut uten noe som helst på havbunnen.
– En rekke brønnbaner kan knyttes til hverandre slik at de gir drenering der dette trengs i reservoaret, og disse igjen kan knyttes til en brønnbane som går over lengre distanse til land, til en tilkopling på havbunnen eller til en eller flere eksisterende brønner som er knyttet til en eksisterende havbunnsramme eller plattform, forklarer Hansen.
Slik vil det altså kunne være mulig å benytte eksisterende plattformer, og gi disse lenger levetid, i langt større grad.
- Norske gründere løste vindmølleproblem: – Det sa bare pang. Det var som å vinne i lotto
Starter på land
Aarbakke Innovation ser for seg å starte med å utvikle et boresystem for mikrotunneler og geotermiske brønner på land, for deretter å utvikle teknologien videre til bruk offshore.
Selskapet fikk før sommeren tildelt støtte fra Norsk Forskningsråd for å starte utviklingen av et boresystem for meget lange undergrunns mikrotunneler.
Dette gjelder mikrotunneler for vann, avløp, drenering, kabler, fjernvarming, geotermisk energi og mer.
– Dette prosjektet vil gjøre oss teknisk nærmere å senere realisere et boresystemet for offshorebrønner, sier Hansen.
Men de har ikke planer om å utvikle systemet alene.
– Vi skal ikke utvikle alt dette selv, slik som opptil nå har vært vanlig i vår industri. Det ville vært idiotisk. Vi er nødt til å samarbeid med mange selskaper for å få dette til. Heldigvis er det veldig mange kompetente personer og selskaper i Norge, som også har gode internasjonale nettverk. Samtidig er det ikke mange som jobber med teknologiutvikling, så vi vet hvem vi skal gå til for å løse utfordringer, poengterer han.
I tillegg vil det være helt avgjørende å utvikle et system til den rette prisen.
– Vi har lært noe av den lave oljeprisen, vi må kunne konkurrere med andre metoder, understreker Hansen.
