.jpg){kind=small}
Det er en rekke juridiske fallgruver på veien fra gammel til ny arbeidsgiver.
Trår du feil her, kan det både ramme deg og din nye arbeidsgiver.
Både straffeloven, markedsføringsloven samt lojalitetsplikten regulerer dette. I tillegg kommer alt som står med liten skrift i arbeidsavtaler og sluttavtaler.
Skumle minnepinner
– Man må være varsom når man bytter jobb. Hva som regnes som en forretningshemmelighet er vanskelig å gi en klar definisjon på, det må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, sier Nito-advokat Stine Haukebø.
– Det er en glidende overgang fra forretningshemmeligheter og til alminnelig tilgjengelig bransjeinformasjon, forteller hun.
Hun presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken.
Klare eksempler på forretningshemmeligheter er en bedrifts strategiske planer, informasjon om pågående kontraktsforhandlinger, spesifikk teknisk kunnskap og annen know-how knyttet til selskapets produkter, kunnskap om kundeforhold og samarbeidspartnere samt kundelister, ifølge Haukebø.
Nito-advokaten forteller at de ser en økning hos domstolene i antall saker som dreier seg om forretningshemmeligheter.
Digital informasjon er lett å flytte. En minnepinne rommer det samme som en trillebår med ringpermer.
I tillegg har det kommet flere verktøy for datagransking som gjør det enklere for arbeidsgiver å avdekke at arbeidstaker har tatt med seg slik konfidensiell informasjon.
Les også: Slik sier du opp på en ryddig måte
Anket erstatningskrav på 95 millioner
Det kan kanskje virke enkelt å holde styr på hva som er forretningshemmeligheter og ikke, men rettsapparatet har flere eksempler på langvarige og dyre prosesser med ulikt utfall.
Teknisk Ukeblad har gått gjennom flere dommer og funnet følgende eksempler:
I vår ble Kongsberg Evotec dømt til å betale konkurrenten Rolls-Royce 95 millioner i erstatning, blant annet fordi ingeniører hadde tatt med seg tegninger fra konkurrenten som havnet i Kongsberg-selskapets datasystem.
Saken er nå anket. Det ble funnet dwg-filer (vektorgrafikk) i Evotecs datasystem, som opprinnelig stammet fra et selskap konkurrenten Rolls-Royce kjøpte.
Slik skal du ikke gjøre det: Slik skal du ikke gjøre det
Krevde destruering av produkter
I 2012 måtte to sivilingeniører møte i Moss tingrett. De hadde startet et selskap som utviklet butikkautomater, og ble saksøkt av deres tidligere arbeidsgiver Vensafe, som driver med det samme.
De to gründerne ble beskyldt for å handle i strid med god forretningsskikk, samt å ha brutt taushetsklausuler ved å ta med seg bedriftshemmeligheter.
Deres gamle arbeidsgiver krevde videre at Solvers butikkautomat ble trukket fra markedet og at alle produserte automater ble destruert. Før rettssaken ble deler av kildekoden til styringssystemene til automatene gjennomgått, for å se etter tegn til kopiering.
Sivilingeniørene ble imidlertid frikjent på alle punkter, blant annet fordi det manglet karantenebestemmelser i arbeidskontraktene deres.
Retten fant det heller ikke sannsynliggjort at de gründerne hadde utnyttet bedriftshemmeligheter eller tekniske hjelpemidler som tilhørte Vensafe. Anken i saken ble også avvist og Vensafe ble idømt saksomkostninger på 1,2 millioner kroner.
Saker i kø: Saker i kø: Krangler om varmepumper over hele landet
Går for langt
Nito-advokaten forteller at ingeniører i større grad enn andre arbeidstakere er bundet av såkalte konkurransebegrensningsklausuler, fordi de arbeider med produktutvikling og tekniske løsninger.
– Virksomhetene er opptatt av å beskytte slike oppfinnelser eller løsninger. De ønsker ikke at slik know-how skal tilflyte andre, og særlig ikke konkurrenter, sier hun.
Hun forteller at enkelte bedrifter går for langt for å beskytte seg.
– Vi opplever også at arbeidsgiver forsøker å beskytte seg i større grad enn de har rettslig mulighet til. Flere medlemmer har signert kontrakter hvor bedriftshemmeligheter eller immaterielle rettigheter beskrives for vidt i ansettelsesavtalen. Dette innebærer at medlemmene i realiteten etter avtalen er forhindret fra å benytte seg av selv alminnelige, tekniske kunnskaper og ferdigheter. Dette vil ikke være gyldige avtaleklausuler, sier hun.
Les også: Slik finner du ut hva Google vet om deg
Fristende å ta med informasjon
– Er det greit å kopiere tekniske tegninger man selv har laget?
– Det klare utgangspunktet er at dette ikke er greit. Du kan ikke ta med deg noe som tilhører arbeidsgiver. Alt du har produsert for arbeidsgiver som ansatt tilhører arbeidsgiver. Alt fra eposter, brev og utredninger til kompliserte tekniske tegninger og beregninger.
– Vi ser ofte at man kan bli fristet til å ta med seg informasjon som vil gjøre det mulig å levere kjapt i en ny jobb, for eksempel en konkurrerende bedrift eller ved oppstart av egen bedrift, som kundelister og priskalkyler, men det er ikke lov, forteller hun.
I strid med lojalitetsplikten
– Kan din nåværende arbeidsgiver nekte deg å fortelle hvor du skal begynne i ny jobb av frykt for å miste kunder?
– I oppsigelsestiden kan du ikke uten arbeidsgivers godkjenning sende ut info om dette. Du bør også være veldig varsom med å henvende deg til tidligere arbeidsgivers kunder i perioden etter du har fått ny jobb. Det vil lett kunne være i strid med lojalitetsplikten overfor tidligere arbeidsgiver, sier hun.
– Du står imidlertid fritt til å begynne hos enhver annen arbeidsgiver og kundene kan velge å selv oppsøke deg der. Det finnes også andre måter å bekjentgjøre overgangen til en ny arbeidsgiver enn å kontakte kunder direkte, for eksempel ved å annonsere i et bransjeblad.
Les også: Midt i oljekrisen sa de opp trygge jobber i FMC for å starte for seg selv
Hvor går grensene?
– Hva med kunnskap om prosedyrer og måter å gjøre ting på? Må en arbeidstaker glemme dette? Hvor går grensen for å la seg inspirere av en tidligere jobb?
– Man kan benytte alminnelig bransjekunnskap i en ny jobb, herunder generell erfaring fra tidligere arbeidsgiver. Her der det imidlertid veldig viktig å utvise varsomhet. Bedriftsspesifikk informasjon om tekniske prosesser og prosedyrer for hvordan en bedrift løser oppgaver, kan ikke brukes hos en ny arbeidsgiver, forteller hun.
– Kan du fortelle en ny arbeidsgiver om demotiverte men flinke ansatte hos din gamle arbeidsgiver som kanskje er på jakt etter nye utfordringer?
– I utgangspunktet kan du det. Det er et fritt arbeidsmarked. Det kan imidlertid tenkes unntak. Har du en ikke-rekrutteringsklausul i kontrakten din, må du naturligvis respektere denne. Lojalitetsplikten i arbeidsforhold, gjelder også etter avslutning av arbeidsforhold. Dersom du peker ut nøkkelpersonell hos tidligere arbeidsgiver, slik at din nye arbeidsgiver kan håndplukke nøkkelpersonell, så kan dette etter omstendighetene være illojalt. Det kan også være i strid med markedsføringsloven.
Rammes av disse lovene
Dine plikter overfor tidligere og nåværende arbeidsgiver er regulert flere steder. Sentralt er lojalitetsplikten overfor nåværende og tidligere arbeidsgiver. Dette er et ulovfestet, men grunnleggende prinsipp.
– I arbeidsforhold så har ansatte og arbeidsgiver en plikt til å opptre lojalt overfor hverandre både under og etter avslutning av arbeidsforholdet, forteller Haukebø.
Straffelovens paragraf 294 rammer den som ulovlig benytter bedrifts- eller forretningshemmeligheter.
– Paragrafen kan ramme både den som gir og mottar disse hemmelighetene, i praksis vil dette kun være aktuelt i de mest alvorlige tilfellene, sier hun
Markedsføringslovens paragraf 25, 28 og 29 er også aktuelle.
Les også: Disse 7 tingene bør du aldri si til sjefen
Rekrutteringsforbud
Arbeidskontrakten bestemmer også ofte i detalj hvordan du må håndtere informasjonen du har tilegnet deg gjennom et arbeidsforhold. Dette kan også være regulert i arbeidsreglement eller personalhåndbok.
Kontrakter til ingeniører inneholder ofte både konkurranseklausuler, konfidensialitetsklausuler og ikke-rekrutteringsklausuler.
– Det siste blir også kalt rekrutteringsforbud, og det går ut på å hindre ansatte å ta med kunder og kollegaer over i konkurrerende virksomhet, forteller Haukebø.
Advarer mot yrkesforbud
Hun forteller at Nito ofte blir spurt om konkurranseklausuler.
– Vi er ofte borti konkurranseklausuler. Spørsmålene går ofte på omfang og varighet av disse, forteller hun.
– Vi ser mange forsøk på konkurranseklausuler som er alt for omfattende på innhold og tid. Det kan være lurt å kontakte advokat før signering av en avtale for å klargjøre rekkevidden av eventuelle konkurranseklausuler, sier hun.
Hun mener at dersom en slik klausul sier at du ikke kan jobbe som ingeniør i et fylke eller i Norge i en gitt periode etter at du har sluttet i en jobb, så er det i praksis et yrkesforbud, og at det er å gå lenger enn lovverket gir rom for. Det er noe annet dersom klausulen sier at du ikke kan jobbe i en spesifikk bransje i en tid etter du slutter i en jobb.
– Dessverre tar mange konkurranseklausuler opp med oss når de skal ut av et arbeidsforhold og ikke før de har undertegnet kontrakt, sier Nito-advokaten.
Har du flere spørsmål rundt bytte av jobb og forretningshemmeligheter, tips oss gjerne på epost eller i kommentarfeltet.
Les også: Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken
