– Vi ble overrasket over hvor høyt forbruket kan bli i Norge, sier Statnetts konserndirektør Auke Lont til Teknisk Ukeblad.
Han var på besøk hos energiselskapet BKK da alle tidligere strømrekorder ble slått 6. januar. I en time var forbruket på hele 23 994 MWh, forårsaket av den sterke kuldeperioden i begynnelsen av året. Det er tett opp under maksimal produksjon for norsk vannkraft på ca. 26 500 MWh.
Slo alle rekorder
– I 13 timer hadde vi et forbruk som var høyere enn tidligere forbruksrekorder, sier Lont.
Men forbruket kunne ha vært enda høyere hvis strømforbruket i industrien hadde vært som normalt.
– Dette var et realtime eksperiment, som skjedde på en helligdag i Sverige og Finland samtidig som kraftkrevende industri i Norge fortsatt ligger noe nede, sier Lont.
Måtte forklare seg
Prisrekordene gjør at olje- og energiministeren kaller inn Statnett-sjefen og NVE-direktør Agnar Aas til møte for å få forklare den anstrengte strømsituasjonen ved årets begynnelse. Der forklarer Lont risikoen for alvorlige strømavbrudd.
– Forsyningssikkerheten i Bergen er ikke akseptabel. Maksforbruket i byen vokser. Faller en av linjene ut vil 40 prosent av området mørklegges. Dette kan jeg ikke leve med som leder av Statnett, sier Lont.
Den planlagte kraftlinjen Sima-Samnanger på 420 kilovolt (kV) kan gi den forsyningssikkerheten Bergen trenger, mener fagmyndighetene.
Vil utsette kraftlinjen
Men regjeringens fremste fagmyndigheter er knapt ute av døren før Den norske turistforening entrer statsrådskontoret.
Foreningen overrekker tre rapporter til olje- og energiministeren om nettopp kraftlinjen Sima-Samnanger. De vil kjøpe seg tid. Linjen vil krysse Hardangerfjorden og er derfor svært omstridt.
– Utsett beslutningen med i alle fall tre år, ber generalsekretær Kristin Krohn Devold.
Mangler reservelinjer
Turistforeningen kjemper for å unngå fjordspenn sammen med Bevar Hardanger, WWF, naturvernforbundet Norges jeger- og fiskerforbund, Friluftslivets Fellesorganisasjon, NHO Reiseliv og HSH.
Devold viser til rapportene fra blant andre professor Steinar Strøm og Hans Haakon Fannes som sier at kraftlinjen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom slik som strømforbruket har utviklet seg i Bergensområdet.
– Katastrofale følger
Men samtidig som Devold sier dette, går de to linjene inn til Bergen ifølge Statnett nærmest rødglødende, uten noen skikkelig reserveløsning i tilfelle linjebrudd. Slike reservelinjer er et krav i systemdriftsavtalen mellom de nordiske systemoperatørene.
Et brudd på en linje kunne fått katastrofale følger, mener BKK.
– Konklusjonene bygger på et feil grunnlag. Rapportene fornekter lastutviklingen i området. Det er belastningen på den kaldeste dagen som er avgjørende for dimensjonene på nettet, sier konsernsjef Atle Neteland i BKK til Teknisk Ukeblad.
Vil sikre beredskapen
Forsyningssikkerheten for strømkundene er også viktig for energistatsråden. Det understreker han meget grundig idet han tar imot Devolds rapporter.
– På en dag som i dag kommer jeg ikke bort i fra at jeg har et ansvar også for beredskapen i Norge, sier Terje Riis-Johansen. – I det forrige møtet mitt var forsyningssikkerheten for Bergen det fagorganene mine var mest bekymret for i Norge nå.
– Ikke akseptabelt
Etter å ha gått gjennom Turistforeningens notater, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat i et brev til OED at kraftlinjer må vurderes ut i fra mer enn samfunnsøkonomiske beregninger alene. Forsyningssikkerheten på kalde dager er også viktig, og NVE ser ingen andre løsninger enn å bygge Sima-Samnanger.
– Vi kan få kalde dager der forbruket er høyt, og nettet må ha kapasitet til å ta unna dette, sier NVE-direktør Agnar Aas til Teknisk Ukeblad.
– Som ansvarlig fagorgan må vi peke på at situasjonen inn til Bergen i situasjoner med stor last ikke er akseptabel.
Statnett sier de må ha en avgjørelse om Sima-Samnanger før påske hvis de skal kunne starte byggingen i 2010. Avgjørelsen var opprinnelig lovet før jul, men overfor Teknisk Ukeblad spøker statsråden dette bort.
– Jo, men vi har ikke sagt hvilken jul, sier Riis-Johansen.
Les også:
Rasjonering i nødsfall
Rasjonering er ett mulig tiltak hvis linjer faller ut.
Bergensområdet har spesielt svak forsyningssikkerhet for strøm. Ved et brudd på en av linjene inn til byen kunne det i verste fall blitt rasjonering. Det lokale energiselskapet (her BKK) har ansvaret for beredskapen i slike tilfeller, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Koster dyrt
– De har ansvaret, og de ville fått redusert sine tillatte inntekter tilsvarende de samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbruddet (KILE-kostnader). De ville også måtte betale en betydelig kompensasjon til berørte kunder hvis avbruddet varte over 12 timer, sier NVE-direktør Agnar Aas til Teknisk Ukeblad.
Om bruddet skyldes manglende vedlikehold kunne de også ha blitt ilagt et overtredelsesgebyr, noe som skjedde i Nord-Salten i 2007 da en linje falt ut fordi den ikke var godt nok vedlikeholdt.
Langvarig brudd
Hvis et lokalt energiselskap ikke makter å gjøre alt arbeidet med beredskap, vil de kunne kalle inn Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon, hvor Statnett sitter sentralt.
– Vi har jevnlig øvelser, og i tilfelle et stort utfall der BKK ikke klarte å håndtere det vil denne kunne tre i kraft. I ytterste fall kan du tenke deg en rasjoneringssituasjon, hvis dette skulle bli langvarig, sier Aas.
