Forskningsrådet har gått igjennom samtlige utlysninger i det gigantiske EU-baserte forskningsprogrammet Horisont 2020, der 75 milliarder euro skal tildeles i løpet av sju år.
Selv om ingen av utlysningene har merkelappen «petroleum», fant Forskningsrådet likevel nesten 100 forskjellige utlysninger aktuelle for norsk petroleumsteknologi, dersom man er villige til å gå nye veier. .
– I dårlige tider er det kanskje både nødvendig og interessant å prøve seg på noe nytt, sier Forskningsrådets nasjonale ekspert for offshore og petroleumsteknologi i Horisont 2020, Marianne Haavardsholm Aandahl til Teknisk Ukeblad.
- Reagerer på Arbeidstidsutvalget: Frykter oljearbeidere kan tvinges til å bli offshore i måneder i strekk
Ny innsikt, nye kunder
Kan det for eksempel tenkes at roboter som jobber på havbunnen med å inspisere og reparere subsesea-utstyr i fremtiden kan brukes i olivenproduksjon i grisgrendte italienske strøk?
Eller kan selskaper som jobber med selvgående og fjernstyrte innretninger, lage teknologi for grenseovervåkning, både over og under vann?
Helt klart, mener Forskningsrådet, som har identifisert hele 93 forskjellige programområder som kan være aktuelle for norske oljeteknologier.
– For dem som lykkes med en EU-søknad kan det bety at man utvikler ny innsikt, nye markedsmuligheter og nye kunder, sier Haavardsholm Aandahl.
Hun sier at listen er utarbeidet for å vise petroleumsaktørene i bedrifter og institutter at EU absolutt etterspør deres kunnskap og metoder.
– EU spør etter mye petroleumsaktørene nok kan levere, men ingen utlysning har merkelappen "PETROLEUM". Derfor må man lete bak overskriftene, og petroleumsaktørene må se for seg nye samfunnsoppdrag og partnere, sier hun.
Europas felles utfordringer
Med den solide listen mener Haavardsholm Aandahl at norske bedrifter med internasjonale ambisjoner nå har fått en «meny» å starte med.
– Å orientere seg i EUs jungel av utlysninger kan være krevende, særlig når man må lete over et så bredt utvalg av fagområder og utlysninger som her, sier hun, og understreker at Forskningsrådet gjerne veileder, dersom noen trenger hjelp videre.
– I en tid med lave oljepriser og utfordrende marked, hvilke muligheter viser dette at norske teknologimiljøer i oljebransjen har?
– Kunnskapen til den norske oljebransjen er i verdenstoppen, uavhengig av oljepris. Når markedene svikter må det for mange være både nødvendig og interessant å prøve seg på noe nytt. På sin side vil EU nå bruke penger på nye ideer og teknologier som kan løse Europas felles samfunnsutfordringer.
Hun sier at interessen fra norske oljemiljøer til nå har vært relativt begrenset. Det har vært en rådende forestilling om at Horisont 2020 ikke har noe å tilby olje- og gassindustrien.
– Arbeidet vi har gjort med å gjennomgå utlysningene og å lage denne listen, viser at dette ikke stemmer. Når det nå begynner å bli kjent, øker interessen fra universiteter og næringsliv. Vi i Forskningsrådet står klare til å veilede miljøene i arbeidet med å utvikle prosjektsøknader til EUs Horisont 2020, sier Haavardsholm Aandahl.
- Han ba kompisene i oljebransjen om en gründeridé. Her er resultatet
Presisjonslandbruk
Av de 93 aktuelle utlysningene, har hun for Teknisk Ukeblad plukket ut seks eksempler:
1. Robotisert presisjonslandbruk (Robotics Advances for Precision Farming)
Sub-sea industriens fjernstyrte roboter kan kanskje utvikles videre til å gjøre nytte for seg i det europeiske landbruket?
EU lyser ut penger for utvikling og demonstrering av smart robotteknologi som kan sikre høy presisjon i moderne landbruk.
Robotene skal kunne operere i ulendt terreng, ha sensorer for overvåking av både dyr og planters livsbetingelser, og kunne medvirke til riktig stell av avlinger.
2. CCS (Geological storage pilots)
EUs forpliktelse til å redusere utslipp av klimagasser med 80% innen 2050, krever at man utvikler en kommersiell moden CCS-teknologi med lagring i geologiske strukturer.
Her lyser man ut penger til prosjekter (forskning og innovasjon) som under «real life»-betingelser skal utvikle og demonstrere beste praksis for hele CCS-verdikjeden, inkludert transportinfrastruktur for CO2, tilstandskontroll for å hindre gasslekkasje, og utdanning av fagfolk og operatører.
Utlysningen er aktuell for oljesektoren, geologer, seismologer og geofysikere i akademia og næringsliv.
3. Geotermiske systemer (EGS (enhanced geothermal systems) in different geological conditions)
Her lyser EU-kommisjonen ut penger til et innovasjonsprosjekt for å teste ulike geotermiske systemer som leverer elektrisitet og/eller varme. Målet er økt produktivitet av reservoar i ulike geologiske formasjoner, til kostnadseffektiv pris. Utlysningen er aktuell for miljøer knyttet til boring og brønn.
- Verdensnyhet: Her slepes en teknisk milliardmaskin på over 1000 tonn
Overvåkning av grenser
4. Grenseovervåkning (Border Security: autonomous systems and control systems)
Dette handler om grenseovervåking, både til vanns og til lands og fortrinnsvis ved EUs yttergrenser. Gjennom penger til et innovasjonsprosjekt ber EU om teknologi som kan styrke grenseovervåkningen ved å videreutvikle dagens ubemannede innretninger til mer robuste og i funksjon mer operative ROV-er egnet til å operere i krevende fysiske omgivelser, både til vanns – i overflaten og i vannsøyla – og på land.
Utlysningen er aktuell for en rekke miljøer som utvikler selvgående og fjernstyrte innretninger for avanserte operasjoner.
5. Sikre marine operasjoner (Safer waterborne transport and maritime operations)
EU vil ha løst en hel rekke utfordringer. Blant annet ber man her om nye fartøytyper og utstyrsdesign som innebærer en klar risikoreduksjon for både folk og utstyr, og dermed økt operabilitet, brannsikkerhet og bedrede betingelser for overvåking av operasjoner og transport som forgår offshore under ekstreme ytre betingelser.
Matematiske simuleringer, kost-nytte-beregninger og bedre rednings- og evakueringsbetingelser er også etterspurt. EU vil bruke penger både på dette og på beslektede maritime FoU-temaer. Aktuell for den maritime klyngen knyttet til sub sea- og offshore-aktiviteten.
6. Nye multibruk-plattformer (Multi-use of the oceans marine space, offshore and near-shore: Enabling technologies)
Her spør EU etter ny teknologi for havrommet, tilpasset en virkelighet der mange typer utnyttelse av havets ressurser (fornybar energi, oppdrett, mineraluttak, transport m.m.) skal kunne foregå samtidig, innenfor geografisk avgrensende havområder.
Til dette trengs nye typer plattformer som kan gjøre tjeneste for flere maritime aktiviteter samtidig. Tidligere har EU finansiert noe konseptutvikling for slike innretninger.
Nå er man ute etter forskning og innovasjon som tar dette videre mot konkrete teknologier som kan testes, og som beviselig kan gi både miljømessige og kommersielle gevinster. Utlysningen er aktuell for den maritime klyngen knyttet til sub sea- og offshore-aktiviteten.
For å se hele listen, se link til PDF lenger oppe i artikkelen.
