– Ja, hvis det nødvendige utstyret monteres på stedet, kan vi til og med overvåke rasutsatte områder i Australia herfra, sier dataingeniør Tore Bergeng ved Åknes-Tafjord Beredskap IKS til NTB.
Landets eneste
Det er investert 100 millioner kroner for å overvåke bevegelser i de rasutsatte fjellpartiene i Tafjord og på Åkneset på Sunnmøre. Dette er landets eneste sentral for rasovervåking. Ifølge ordfører Frank Sve (Frp) i Stranda er beredskapssentralen ved Stranda sentrum den mest avanserte i Nord-Europa. Han sier at folk i de rasutsatte kommunene rundt Storfjorden nå kan sove trygt om natta. Varslingssystemene vil fange opp unormale bevegelser i fjellene i god tid før raset kommer, slik at folk kan evakueres.
Fjellmassene som en gang kommer til å rase ut fra Heggura ved Tafjord og Åknesremna ved Hellesylt vil skape flodbølger som uten varsling kan være livsfarlig for folk i flere kommuner langs Storfjorden og sidefjordene. Senest i april 1934 omkom 41 mennesker i Tafjord og Fjørå da 2-3 millioner kubikkmeter fjell raste ut i fjorden og skapte en flodbølger som var 16-17 meter høye.
Farlige fjell
Farlige fjell er det flere steder i Norge, og ifølge professor ved NTNU og geolog ved Norges Geologiske Undersøkelser, Lars Harald Blikra, kan det med tiden bli aktuelt å overvåke flere av dem.
– For tiden utreder vi tre områder i Norge, Nordnes i Troms, Børa ved Trollveggen i Romsdal og et område i Flåm/Aurland ved Sognefjorden. Det finnes helt sikkert flere, og vi er i gang med en større kartlegging for å skaffe en oversikt, sier Blikra til NTB.
Blikra sier at det offentlige nok vil ha en finger med i organiseringen av den fremtidige rasovervåkingen i Norge, men at det etter hans syn bør bli en kombinasjon av en sentral, operativ overvåking og lokal oppfølging og vedlikehold. Han mener at det er naturlig med en statlig drevet overvåkingssentral.
Avansert utstyr
Utstyret som er plassert ut på fjellet Åkneset i Stranda kommune, der sprekken i fjellet utvider seg med opptil 15 centimeter i året, er imponerende. Her er det i alt ti ulike overvåkingssystemer, med backupløsninger og atskilte strømforsyninger plassert ulike steder i terrenget.
Det er en klimastasjon, det er mekaniske stag som måler bevegelser, det er åtte GPS-målere og to målere basert på russiske Glonass-satellitter. I fjellet er det en landmålingsrobot som måler bevegelser mot 25-30 prismer i fjellet, det er tre borehull 200 meter under bakkenivå som måler vanntrykk og bevegelser i dybden. I tillegg er det montert såkalte crackmeter og tiltmeter. Det er to radarer på andre siden av fjorden som skanner fjellsiden og det er en fundamentert radar i Tafjord. Bevegelser på en brøkdel av en millimeter kan registreres. Det er montert referansereflektorer som utligner forskjellene i værforhold samt et seismisk lytteutstyr.
Automatisk varsling
– Hvis fjellet raser uten at det kan gis et forhåndsvarsel i god tid, skyldes det i alle fall ikke utstyret, sier Tore Bergeng. Systemet varsler automatisk unormale bevegelser i fjellet, eller feil ved systemene.
– I Sveits har lignende systemer varslet og ført til evakuering 4-5 dager før raset har kommet. Industribedrifter har holdt det gående inntil to dager før raset, sier Bergeng.
Det er politimesteren på Sunnmøre som har myndighet til å iverksette evakuering. Politiet skal i oktober gjennomføre øvelse «Tyr» som skal teste ut beredskapen både for varsling og evakuering langs Storfjorden.
– Jeg er sikker på at vi har gått fra Norges farligste fjord til Norges tryggeste fjord. Det er langt større risiko å kjøre bil til jobben enn det er å bli tatt av et ras fra Åkneset, med den beredskapen som nå er bygd opp, sier ordfører Frank Sve. (©NTB)
