Det er 20 år siden de to ingeniørene, nå radioplanlegger Ole Helgedagsrud og nå senior driftsingeniør Pål Svendsen, sto på taket til en av NetComs første basestasjoner første gang.
Ombygget igjen og igjen
Lenger ned i det høye bygget på Økern i Oslo satt en del mennesker som var Telenors nye konkurrent på digital mobiltelefoni. 27. september åpnet de GSM-nettet sitt, et par uker før storebror. Tele-Norge var endret for alltid.
Vi møtte de to på det samme taket, ved antennen der de første digitale mobilsamtalene ble sendt til et svært lite antall abonnenter fra 27. september i 1993.
– Det var en hektisk periode. Jeg begynte i Netcom i august året før og jobbet intenst sammen med Teleplan og Siemens for å få opp det første nettet vårt. Her vi er nå var basestasjon OSL 015 Økern i samme bygning hvor vi hadde svitsjen vår også. Basestasjonen er her ennå, men den har vært gjennom svært mange ombygginger. Den er utstyrt med nye antenner, flere for å dekke nye frekvensbånd og nye teknologier som 3G og LTE, sier Svendsen.
Les også: Denne dotten skal redde innendørsdekningen
Begynte i det små
– I forhold til i dag var det ikke store nettet vi hadde i starten. Det var rundt hundre basestasjoner da vi åpnet nettet, men antall kunder økte jevnt og trutt, selv om det var småtterier i forhold til i dag. Den gangen var de eksotisk å ha mobiltelefon. I løpet av tre måneder hadde vi fått 5000 kunder. Vi kjørte kampanjer for å øke antallet og jeg prøve å verve svogeren min. Han bare fnøs. Mobiltelefon skulle han aldri ha, sier Svendsen.
– Kapasiteten på basestasjonen på Økern var 52 samtidige samtaler, og det var nok i starten. Under OL på Lillehammer i februar 1994 var man i ekstase. Da hadde vi 200 samtaler på en dag på den basestasjonen som dekket det meste av byen i Lillehammer, sier Tommy Johansen.
Han er dekningsdirektør i NetCom i dag og har jobbet i selskapet i 13 år.
Året etter at Østlandet var dekket begynte utbyggingen i Midt-Norge.
– Molde var den første byen som ble koblet opp i denne regionen. Jeg har ennå det gamle skapet fra den første basestasjonen i Molde i gangen utenfor kontoret mitt. Jeg har ikke hatt hjerte til å kaste det, sier Johansen. Det er tross alt det første Nokia GSM-skapet i drift i Norge.
Les også: Snart må alle basestasjoner kunne holde seks timer på batteri
Data fra dag en
Det var mulig å bruke GSM-nettet til datatrafikk fra dag en, påpeker Johnsen.
– NetCom sin feltingeniør på Møre prøvde å laste ned Netscape Navigator over mobilnettet med 9,6kb/s i datahastighet. Programmet var på litt over 10 MB, og det tok en hel kveld og natt. Men en så uhorvelig databruk var ikke vanlig, så nedlastingen utløste en alarm på overvåkingssenteret i Trondheim, forteller han.
Andre prioriteringer
– Kravene til mobiltelefoni i dag er noe helt annet enn for 20 år siden. Da var det dekning utendørs som talte. Inne hadde jo folk fasttelefon. Det har ikke så mange lenger, derfor må nettet stadig bygges ut og fortettes, sier Johnsen.
– Basestasjonene står ikke bare ute. Vi finner et økende antall inne i bygninger og kjøpesentre. Folk aksepterer ikke at de ikke har dekning. Nå er det 3G og LTE vi prioriterer, men vi bygger også ny kapasitet for GSM, ikke minst fordi dette er så viktig for maskin-til-maskin-kommunikasjon.
– Bruken av M2M, som det heter, øker veldig raskt fordi det gjør det mulig å automatisere svært mange prosesser, enten det er betalingsterminaler, å skru på strømmen på hytta eller overvåke pumper og ventiler i industrien, sier Johansen.
Les også:
Snart kan det bli slutt på telefonnummer
