I løpet av 2011 skal innfartsveiene til de fire største byene være utstyrt med et datasystem som gir bilistene en oversikt over hvor tett trafikken er til enhver tid.
Prosjekt reisetid blir i utgangspunktet en webbasert tjeneste, men trafikkinformasjonen skal også gjøres tilgjengelig for utvikling av kommersielle tjenester.
– Så langt legger vi opp til gratis tilgang til disse dataene, sier prosjektleder Terje Reitaas hos Statens vegvesen.
Han har allerede fått henvendelser fra flere foretak som ønsker å utvikle løsninger for blant annet smarttelefoner og bilnavigasjon.
Regjeringens politikk
Løsningen sklir rett inn i regjeringens it-strategi. Ett av fornyingsminister Rigmor Aasruds satsingsområder er å bruke offentlige data som råvarer for ny verdiskaping i form av kommersiell utvikling av nye løsninger.
– Sånn sett har vi en god timing, kommenterer Reitaas.
Les mer om gjenbruk av offentlig informasjon:
Autopass
Konsulenthuset Ciber Norge har snekret løsningen. Etter en anbudsrunde med en håndfull konkurrenter, sikret selskapet seg kontrakten til 11 millioner kroner over maksimalt fire år.
– Vi tar utgangspunkt i at de fleste bilene er utstyrt med Autopass-brikke. Egne antenner registrerer kjøretøyene, og informasjonen sendes kryptert til en sentral server hvor det foretas trafikktelling for en gitt strekning, forklarer teknisk prosjektleder Christian Aamodt hos Ciber. Seniorkonsulenten er fagansvarlig for Java-avdelingen i selskapet. Ifølge Datatilsynet finnes det en Autopass-brikke i 90 prosent av den norske bilparken.
 1010211342.jpg)
Fem minutter
På grunnlag av trafikktellingen beregner systemet om du kommer til å bruke lengre eller kortere tid enn i en situasjon med normal gjennomsnittstrafikk for det aktuelle tidspunktet. Oppdateringen skjer hvert femte minutt.
I begynnelsen kommer Statens vegvesen med en webside der bilistene kan hente ut trafikkinformasjon i tekst, med grafikk og fargekoder, samt en angivelse av om trafikken er i ferd med å øke eller avta.
– Vi ønsker jo at folk skal kunne sjekke trafikkforholdene før de reiser om morgen og kanskje velge å reise kollektivt. I tillegg vil systemet gi oss et bedre datagrunnlag for reisetidsutviklingen på veinettet, for eget bruk. Det er nyttig blant annet i arbeidet med Nasjonal Transportplan, sier Reitaas hos Vegvesenet.
Måtte stoppe
Hvis du drar kjensel på denne teknologien, har du helt rett. Vegvesenet testet slik kartlegging på E18 i Akershus i perioden 2004-2006.
– Her måtte vi stanse opp fordi systemet ikke taklet de nye brikkene fra Fjellinjen, sier Reitaas.
Ciber har brukt erfaringer derfra kommet opp med et Java-basert system med åpen kildekode.
Offentlige it-prosjekter har ord på seg for å møte hindringer underveis. Og helt smertefritt har det ikke vært.
– Jeg syns egentlig at det har gått rimelig greit. Det tar gjerne litt tid å bli enige om grensesnitt og å få det til å fungere sammen med eksternt utstyr, som antennene. Det var ikke helt enkelt å få åpen kildekode-komponentene å fungere opp mot dem. Men vi har kjørt et ”keep it simple”-løp hele veien, med så lite kompliserende komponenter som mulig. I tillegg har vi satset på å bruke ting vi behersket fra før og dermed redusert risikoen betydelig, sier Cibers prosjektleder Christian Aamodt.
Test
E6 sør for Trondheim brukes som teststrekning. Her er det satt opp to antenner for trafikktelling og et skilt med trafikkinformasjon til bilistene.
Her kommer systemet til å starte opp midt i november. Oslo settes i gang omtrent samtidig.
– Vi regner med at begge byene har full dekning på de største veiene et stykke inn i 2011. Bergen og Stavanger skal være klare noe senere neste år, sier Reitaas.
Om kort tid skal anskaffelse av antennene ut på anbud. Totalt skal rundt 150 antenner monteres, og hvert punkt er anslått til mellom 100 000 og 120 000 kroner.
Krypterte personopplysninger
Reisemønster basert på Autopass-brikker får ofte Datatilsynet til å reise bust. I dette prosjektet viser man ingen tegn til bekymring for personvernet.
Antennene registrerer informasjonen som ligger i hver brikke i bilene som passerer. Dette er data som kan spore kjennetegn og eier kombinert med tid og sted. I tillegg er både drift og vedlikehold av et it-system hos Vegvesenet satt bort en privat aktør. Men informasjonen blir kryptert før den sendes til den sentrale serveren for prosessering. Deretter blir den slettet.
–Vi kunne ikke hente ut følsom informasjon selv om vi hadde ønsket det, sier Vegvesenets prosjektleder Terje Reitaas.
– Vi forutsetter at situasjonen er som ved den forrige piloten, at det ikke er snakk om identifisering av hver bil. I så tilfelle er det greit, sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra hos Datatilsynet.
