Øvelse Tyr heter politiet store samvirkeøvelse som startet på Sunnmøre i dag.
Her testes beredskapen dersom det går et ras fra Åkneset i Storfjorden.
Alarm på mobilen
Øvelsen prøver ut nye metoder for varsling via telefon. Åknes/Tafjord Beredskap IKS har en database over nummer til fasttelefoner og mobilabonnenter i utsatte områder. Til disse blir det sendt en ferdig innspilt talemelding.
En helt ny metode for varsling med tekstmeldinger på mobiltelefoner som befinner seg innenfor et definert geografisk område skal også testes ut. Foreløpig er denne funksjonen bare tilgjengelig for de mobiltelefonbrukere som bruker NetCom sitt nett.
Tidenes katastrofeøvelse
Telefonvarslingen er et supplement til sireneanlegg og radiomeldinger. Målet er å bli bedre på krisehåndtering og skape trygghet i befolkningen i området.
– Effektiv varsling av befolkningen som bor, eller på annen måte befinner seg i utsatte områder, er et viktig element for at folk skal kjenne seg trygge i forhold til slike naturkatastrofer det her er snakk om, sier planleggingsleder Bård Olsen i Politidirektoratet.
Ifølge ham er dette den mest omfattende katastrofeøvelsen som er gjennomført i Norge.
Kan spare liv
Et slikt varslingssystem har potensial til å redusere risikoen for tap av menneskeliv betraktelig dersom fjellsida på Åkneset raser i fjorden.
Les også:
For eksempel vil det ta nærmere fem minutter før flodbølgen fra raset når Hellesylt, og cirka ti minutter til Geiranger. Ved å bruke luftvernsirener og automatisk varsling via mobiltelefon, har folket på disse stedene mulighet til å komme seg i sikkerhet.
Eksperter ved Åknes/Tafjord-prosjektet mener målesystemet som nå er installert skal kunne forutsi en eventuelt ras med et par uker.
Tre ganger større
Samtidig har ferske dypboringer i fjellsiden på Åkneset vist bevegelser 100 meter ned i fjellet. Et flak på 700 meters bredde, 1.200 meters lengde og helt ned i 100 meters dybde vil i så fall bety at nærmere 100 millioner kubikkmeter fjell raser ned i fjorden.
Dermed kan raset i verste fall bli tre ganger større enn hittil antatt. Modellforsøkene som nå gjøres hos Sintef i Trondheim prøver ras som er 6, 9 og 30 millioner kubikkmeter.
Vannsklie
Geofaglig leder av prosjektet, Lars Harald Blikra, forteller at det er gjort flere dypboringer i fjellsiden, helt ned til 200 meter. Disse viser at det er betydelige bevegelser i fjellet helt ned til 100 meters dybde.
– Området i 100 – 120 meters dybde er en spesiell sone der det sirkulerer store vannmengder, forteller Blikra, og vannsjiktet kan fungere som et glidemiddel for et eventuelt ras.
Dette betyr at omfanget og skadene av et Åknesras kan bli betydelig større enn hittil antatt.
Fysisk modellering
Simulering på data har gjort fysisk modellbygging nesten overflødig. Men bare nesten. Forsøk med en skalert modell er for Åknesprosjektet et nødvendig komplement til datasimulering.
I laboratoriehallene ved Vassdrags- og havnelaboratoriet ved Sintef i Trondheim har det vært rolige tider etter at det er trappet ned med større kraft- og havneutbygginger. Derfor ble også Sintefs kjøresimulator plassert her for å beholde litt aktivitet i lokalene.
Numerisk og fysisk modell komplementerer hverandre
Men i det siste har aktiviteten tatt seg opp, og modellen av Storfjorden er den største som er bygget på flere år.
– Vi er ikke fornøyd med de numeriske modeller vi har for beregning av virkningene av et ras. Derfor er det så viktig for oss å bygge en fysisk modell for å prøve ut virkningen av ras i forskjellige størrelser. Data fra den fysiske modellen vil gi oss mulighet til å forbedre simuleringene vi kan gjøre på data, opplyser leder for Åknes/Tafjord-prosjektet, Kjell Jogerud.
