Kina har seilt opp som verdens største utbygger av vindkraft, etter at landet satte seg et mål om å mangedoble installert vindkraftkapasitet til 200 GW i 2020.
Nå har imidlertid kinesiske myndigheter satt full brems på utbyggingen av nye vindkraftverk i noen av de mest vindrike regionene i landet.
Årsaken er at store deler av elektrisitetsproduksjonen fra vindmøllene går tapt - og fører til enormt press på kraftnettet i regionene, melder det amerikanske mediet Daily Caller.
- Solnasjonene knuser Norge: Derfor får vi ikke solkart for hele landet
Vindkraft gikk tapt
Det var i midten av mars i år at kinesiske myndigheter stoppet godkjenningen av nye vindkraftprosjekter i provinsene Indre Mongolia, Jilin, Heilongjiang, Gansu, Ningxia og Xinjiang. Dette er områder hvor svært mye av Kinas vindkraftkapasitet er bygget ut.
Transmisjonsnettet i disse områdene er ikke dimensjonert for de store mengdene med ny vindkraft som pøses inn i strømnettet på uforutsigbare tidspunkt.
Kraftsystemet i det nordlige, nordøstlige og nordvestlige Kina er så underdimensjonert at hele 33,9 milliarder kilowattimer med vindkraft gikk fløyten i 2015, skriver kinesiske myndigheters offisielle nyhetstjeneste China.org. Dette tilsvarer omlag en fjerdedel av Norges årlige vannkraftproduksjon, som ligger på 130 terawattimer.
Bygge-boom
De nevnte regionene skal i løpet av relativt kort tid ha fått installert mer enn 71 gigawatt vindkraftkapasitet, ifølge Daily Caller.
Det er nesten halvparten av Kinas totale vindkraftkapasitet ved utgangen av i 2015 - og rundt halvparten av av det alle EU-land har installert tilsammen.
Det er ikke første gang kinesiske myndigheter har beordret vindkraftutbyggere å sette bremsene på. De siste fem årene skal de ha gitt samme beskjed fire ganger.
En hovedårsak til problemene er at de best egnede områdene for vindkraft i Kina ligger langt fra kystprovinsene, der størsteparten av befolkningen bor.
Bygge- og infrastrukturkostnadene som kreves blir dermed astronomiske, og kan overstige verdien av elektrisiteten flerfoldige ganger, ifølge det amerikanske mediet.
- Nå skal de ut i verden: Norsk solbransje har nådd 1000 ansatte
For sakte
Andreas Thon Aasheim i vindkraftforeningen Norwea mener Kinas problem ikke er helt likt som i Europa, hvor store mengder ny sol- og vindkraft stresser kraftsystemet fordi el-produksjonen kommer på tidspunkt det ikke er behov for den.
– Dette handler ikke om fluktuerende produksjon, men rett og slett at man ikke har dimensjonert strømnettet til den store vindkraft-utbyggingen. Nettutbyggingen går for sakte, eller vindkraftutbyggingen går for fort, alt ettersom hvordan man ser det, sier Aasheim.
Men Kina er ikke alene om å ha problemer med store mengder vindkraft. Regioner i både USA og Europa opplever fra tid til annen at prisen på elektrisiteten blir negativ - det vil si at vindkraftprodusentene må betale kraftselskapene for å ta i mot vindkraften i stedet for å tjene penger på den.
Texas
Texas for eksempel, den staten med flest vindkraftverk i hele USA, har store utfordringer med å takle de varierende kraftleveransene.
Staten har nesten 10.000 vindturbiner med en installert kapasitet på 15.635 megawatt, som i 2014 stod for 9 prosent av statens samlede elektrisitetsproduksjon.
Samtidig har Texas, som eneste amerikanske delstat, et kraftnett helt adskilt fra andre stater.
Det gir Texas store utfordringer når vinden blåser optimalt på tider hvor folk ikke trenger strøm, og kraften ikke kan rutes dit det er behov for den.
I mars i fjor måtte kraftprodusenter i Texas på et tidspunkt betale rundt 65 kroner per megawattime for å kvitte seg med vindkraften. Situasjonen varte i timesvis, ifølge Slate Magazine.
- Dette ser de etter: Statoil skal investere i 15-25 grønne teknologier
- Riktig å la turbinene snurre
Aasheim i Norwea mener vindparkeierne gjorde rett i å la vindturbinene fortsette å snurre, tross negative priser:
– Det koster å starte og stoppe vindturbiner. Dessuten får vindkraftprodusentene i Texas en skattekreditt på 2,3 cent per kilowattime. Det betyr at de fortsatt tjente penger selv om markedsprisen var negativ, sier Aasheim.
Vindkraftentusiasten er ikke bekymret for at negative strømpriser skader omdømmet til den fornybare energikilden.
Aasheim vil heller snu spørsmålet på hodet og spørre hvorfor produsentene av fossil kraft ikke heller regulerer ned kraftproduksjonen, snarere enn å fokusere på at vindkraft forårsaker problemer.
– Hele poenget med fornybar energi er å fase ut fossil energi, enten i kraftproduksjon eller i annet energikonsum. Dersom man ikke gjør det, faller åpenbart prisen på kraft. Løsningen er enkel; fas ut skitten kraftproduksjon og annet fossilt energiforbruk, mener Aasheim.
Får betalt for strømbruk
I Texas prøver man å bøte på problemet ved å bygge nær 5000 kilometer lange kraftlinjer mellom de vindrike områdene i Vest-Texas til østlige områder i delstaten, men arbeidet er ikke ferdig.
Negative strømpriser er forøvrig heller ikke et ukjent fenomen i Europa eller Norden. I april i fjor hadde Tyskland et helt døgn med negative strømpriser.
TU.no har også flere ganger skrevet om danske strømkunder i spotmarkedet som får betalt for å bruke strøm. Også i Norge skal vi ha vært nære ved å få negative strømpriser.