– Når kineserne bestemmer seg for å ta et marked, så gjør de det, uttalte finansdirektør i Rec, Ove Rørnes, til Teknisk Ukeblad for to år siden.
Den kinesiske vinnermentaliteten har imidlertid ikke satt sitt fotavtrykk på markedet for offshore havvind.
Størst på land
Kineserne er nå størst på vindkraft på land, og installerte i fjor hele 41 prosent av verdens nye, samlede vindkraftkapasitet. Fjoråret ble også året da kineserne installerte mest ny solcellekapasitet.
Da Kina lanserte offensive mål for offshore vindkraft for noen år tilbake, forventet mange en rivende utvikling. Nå har kinesiske myndigheter offentliggjort at ambisjonene er kraftig redusert.
Kinas nasjonale energiadministrasjon (NEA) forventer nå at landet vil ha installert en havvind-kapasitet på 2 gigawatt innen utgangen av 2015.
Det gamle målet var 5 GW, som skulle være nok til å forsyne 5,4 millioner kinesiske husholdninger med elektrisitet. I øyeblikket er under ti prosent av denne havvind-kapasiteten installert.
Det gamle havvind-målet på 30 installerte gigawatt i 2030, er nå redusert til 10 gigawatt i 2020. Til sammenligning er målet for landbasert vindkraft i 2020 på hele 200 gigawatt. Her er kineserne allerede halvveis.
Les også: Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn
Nasjonal sikkerhet
Årsakene til det trege utbyggingstempoet er mange, forklarer doktorgradsstipendiat Marius Støylen Korsnes ved NTNU. Han tar doktorgrad ved NTNU innen utvikling av havvind-industrien i og mellom Norge og Kina.
– Kina hadde en veldig rask utbygging av vindkraft på land, og mange forventet at det også ville gå raskt til havs. Men i motsetning til dalende priser på landvind, så kinesiske myndigheter raskt at det var mye dyrere å bygge til havs, sier Korsnes til Teknisk Ukeblad.
I tillegg til høye priser kommer en rekke andre problemer som bremser havvind-utbyggingen. Forholdet til naboland og hensynet til nasjonal sikkerhet er en av dem.
Kinesere er også redde for at sensitive opplysninger om lokale forhold som havbunn, vannstrømninger og andre tekniske forhold, blir gjort kjent i forbindelse med prosjektering av havvindparker.
Samtidig er mange kritiske til havvindparkers påvirkning på truede fiskearter, som delfiner.
– Det er stor uenighet internt i Kina, mellom provinsmyndigheter og sentrale myndigheter, om hva slags hensyn som veier tyngst. Langs kysten er det militæret som har hatt siste ord. I Taiwan-stredet, hvor du finner de beste vindressursene, vil de for eksempel ha full kontroll, sier Korsnes.
I 2010 ble konsesjonsprosessen til flere havvindprosjekter satt på vent av ulike årsaker. Først i år ble prosessen satt i gang igjen og konsesjon gitt.
– Havvind-prosjektene ble utsatt som følge av militære hensyn, plasseringen av parkene i forhold til handels- og båttrafikk, samt av hensyn til lokale fiskere.
Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner
Unngå dyre utbygginger
Kinesiske myndigheters begrensede erfaring med å håndtere konsesjoner for havvindparker, har også spilt en rolle, mener Korsnes.
– Vil Kinas nedjusterte havvind-ambisjoner påvirke den globale industrien for offshore vindkraft?
– Mange mener det er en fordel at det tar litt tid, slik at kineserne unngår å bygge ut store og dyre havvindparker som bare vil sette industrien tilbake. Det kan være en god ting å bruke tid på å gå igjennom prosedyrene, sier Korsnes.
Flere norske aktører er inne og leverer varer og tjenester til kinesiske havvind-prosjekter. Blant disse er DNV GL, som leverer sertifisering- og konsulenttjenester, og Jotun, som leverer coating til rotorblader.
Les også:
Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark
Nå tester de flyvende vindkraft på Lista
