Det er helt uaktuelt og heller ikke tatt med i konseptvalgutredning (KVU), ifølge Kystverket.
Hansens kongstanke er å legge traseen gjennom et område med verdifulle bergarter som kan utnyttes kommersielt etter hvert som tunnelen sprenges ut. Salg og eksport av anortositt til Europa, kan finansiere deler av skipstunnelen, ifølge Hansen.
Han har i årevis jobbet for en annen løsning på de spektakulere tunnelplanene på Vestlandet.
Med alternativ trasé fra Skarbøfjorden til Vanylvfjorden og to tunnelløp, en for nordgående og en for sørgående, vil skipsleia bli 18 kilometer kortere sammenlignet med det valgte Kjødepollen-Moldefjorden.
Les også: Optimistene tror på byggestart for Stad-tunnelen i 2018
Lang byggetid
Ifølge Hansen vil det ha store miljøfordeler og bety større sikkerhet med to tunnelløp. Byggetiden vil imidlertid bli 10 år. Dersom planene for Stad skipstunnel forseres i legges inn i del 1 av Nasjonal Transportplan, kan den stå klar i 2023 etter fem års byggetid.
Prosjektleder for Stad skipstunnel i Kystverket, Terje Andreassen, mener tanken er god, men har flere svakheter.
- Det er vesentlig tøffere vær og bølgeforhold der tunnelinngangene ville komme. Det vil kreve enorme moloer. Det er dessuten veldig krevende å holde stø kurs i en tunnel med tre meter klaring, som er tilfelle for de største hurtigrutene, i en nautisk mil. I en dobbel så lang tunnel vil det bli enda mer krevende, påpeker Andreassen.
Les også: Rolls Royce vil ha Stad-tunnel
Mange års utsettelse
Han påpeker også at forslaget mangler håndfaste kommersielle vurderinger av eksport for bergarten anortositt.
Dessuten vil en eventuell ny trasévurdering med nye utredninger, konseptvalg og kvalitetssikring av prosjektet, innebære mange års utsettelse før byggingen kan komme i gang.
Hansen mener at noen år fra eller til spiller mindre rolle all den tid det har tatt rundt 140 år fra de første planer for skipstunnel ble laget.
Stad-problemet
Den 1,7 kilometer lange Stad skipstunnel er planlagt å gå mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og Fjordane for at skipene skal slippe å krysse det værutsatt Stad-havet.
Byggetiden vil være fem år og vil koste ca. 2 milliarder kroner.
Regjeringen har bevilget penger til et forprosjekt i 2015. Kystverket jobber nå med forundersøkelser som er nødvendig for å levere et forprosjekt.
Forundersøkelsene utføres på bakgrunn av spørsmål som ble stilt i KS1-rapporten, deriblant sikkerhet og kost-nytte-vurdering.
Les også: Tviler på om skip vil treffe tunnelåpningen
Kostnad eller nytte?
I KS1-rapporten kommer det fram at Stad skipstunnel har negativ samfunnsnytte, men det påpekes at det er mange gevinster som ikke er verdisatt, blant annet sikkerhet, redusert ventetid for en del skip, raskere transport av varer og mennesker samt turistvekst.
Dette har Sintef regnet på og kom fram til at den årlige samfunnsmessige nytten er på 75–100 millioner kroner.
Nå jobbes det for å løfte Stad skipstunnel fram i Nasjonal Transportplan slik at byggingen av den 1,7 kilometer lang tunnelen kan starte allerede i 2018.
Tunnelen blir 36 meter bred og 49 meter fra topp til bunn med 12 meters vanndybde.
Les også:
Se hva som har skjedd med elbilene på seks år
