Kjemper mot værguder og russisk stål

HAMMERFEST: Widerøe-maskinen “Nordkapp” tar en ekstra lang runde rundt Sørøya i Finnmark på en strålende høstdag. Idet kapteinen legger flyet over, kommer vraket av Murmansk til syne med det lille fiskeværet Sørvær rett bak.

Arbeidet med å bygge en molo og vanntett spuntvegg rundt vraket nærmer seg slutten. AF Decom har holdt på siden august i fjor.

Selskapet fikk kontrakten med Kystverket om å fjerne vraket, og det på en noe uvanlig måte: De lager en tørrdokk rundt skipet og skjærer og kutter det i småbiter på stedet. Miljøvennlig og kontrollert. Det AF ikke har kontroll over, er været.

Sightseeing

– Det er til tider svært tøft, innrømmer Stig Lien, AFs prosjektleder. Sola er i ferd med å senke seg over det lille fiskeværet med 180 fastboende når Teknisk Ukeblad kommer fram. På flyet er vi blitt kjent med Tommy Nordmarken, som jobber på Forsvarets radarstasjon på toppen av fjellet ved Sørvær.

– Vil du se vraket ovenfra, spør han? Han svinger av hovedveien og kjører opp en grusvei med en oppoverbakke som kunne tatt pusten fra hvem som helst. 27 grader er bratt! Uka før hadde han med et TV-team fra National Geographic. Opphoggingen skal være med i serien “Break it down".

På toppen ser vi moloen som kryper rundt vraket. Også moloen er som et isfjell. Det er ikke mye å se over vannflaten av de rundt 370.000 kubikkmeter stein som er tippet rundt for å bygge molo og barrieren som skal lage en tørr dokk rundt Murmansk.

Størst under vann

– Det er nesten litt synd at ikke folk kan se hvor mye vi egentlig har gjort her allerede, sier Lien.

Øyvind Omnes fra AF Decom skyter inn: – Jeg tror det er bare tre prosent du ser av det vi har gjort, mens du ser hele 10 prosent av et isfjell.

Øyvind nærmest klør i hendene etter å komme i gang med det som er den virkelige jobben: Å skjære den enorme krysseren i små biter. Den jobben begynner ikke før i mars-april.

– Det blir veldig spennende å se om teori og praksis stemmer. Vi har i hovedsak planlagt arbeidet og beregnet vekter ut fra tegninger. Det meste av skipet ligger under vann og umulig å sjekke, sier Omnes.

Får ikke adgang

Søsterskipet til Murmansk ligger til kai som museumsskip ved Svartehavet. Besøkende får bare besøke toppen av skipet. AF og Kystverket har bedt russiske myndigheter om lov til å gå lenger ned i skipet for å danne seg et eksakt bilde av det og dermed beregne opphogging mye bedre. Kystverket har fortsatt ikke fått noe svar på henvendelsen.

– Det verste som kan skje under opphoggingen, er at vi kan støte på ammunisjon og eksplosiver. Vi har alliert oss med ekspertise i Forsvaret dersom det skulle skje, sier Omnes.

Det 211 meter lange kjempeskipet er bygget for å tåle det meste. Store deler av skroget er bygget med tykke stålplater.

– Når vi skal skjære det, må vi lage groper og renner der smelta stål, slagget, kan renne slik at vi har kontroll på det.

Skjæregass

Etter planen skal åtte mann gå med skjærebrenner og kappe for hånd. Øyvind Omnes og hans folk har beregnet et forbruk på 540.000 liter oksygen og 11.250 liter propan i løpet av fem måneder.

– Vi foretrekker å bruke propan til skjæring i så tykt stål som det er i Murmansk, sier Omnes.

Vraket skal kappes opp i biter som ikke kan være større enn 0,5x0,5x1,5 meter og maksimalt veie ett tonn.

– Det er begrensninger for å få dem opp i smeltegrytene ved smelteverkene som tar imot skrapjern, uansett hvor vi leverer, sier Øyvind.

Ståltykkelsen varier. I enkelte soner, blant annet rundt ammunisjonslager og torpedorom til sammen ca. 1.400 m2, er det 10 cm tykke stålvegger. Det er om lag 3.000m2 med 5 cm tykke stålvegger.

– Hardest stål er det i beltepanseret, kommandosentralen og i kanonene , sier Omnes.

Mat og diesel

Klokka nærmer seg halv åtte på kvelden. Mørket har senket seg over Sørvær. En stim av biler nærmer seg puben og restauranten i vannkanten. Hadde sola skint og lyset vært på ute, ville mennene som kryper ut av forsetene sett rett bort på vraket av Murmansk og moloen som stikker opp av vannet. Men de er bare opptatt av å få i seg mat. AF har gjort en avtale med restauranten. Det er arbeidsfolkenes middags- og frokostbord.

Rykende fersk – og i hver fall rykende varm – torsk settes fram med poteter og kokte gulrøtter. 20 sultne karer forsyner seg. Snart går praten livlig om dieselforbruk, smøreoljer og gjenstridige maskiner. En svensk røst skiller seg fra de mange norske dialektene.

– Det går bra å jobbe her, sier skytebas og boreleder Tommy Sjøberg.

– Man får bare ta igjen, sier han og tenker på den vennskapelige mobbingen og ikke på været.

Stormvarsel

Sist vinter ble det i perioder full stans og forsinkelser på grunn av kraftige stormer.

– Det var helt jævlig, sier prosjektleder Lien. I tidsplanene hans er det lagt inn flere værslakkdager.

– Det er dager vi ikke får gjort noe, eller i hvert fall ikke det vi har planlagt. Men da prøver vi å rokkere og gjøre andre oppgaver, sier han.

AF Decom har inngått en fastpriskontrakt med Kystverket: 238,9 millioner kroner eks moms. Uforutsette problemer og tøft vinterværet har allerede medført et halvt års forsinkelse i planene. Kystverket rusher ikke AF. De vil ha vraket fjernet, på en trygg og forsvarlig måte.

Tørrdokk og spunt

AF Decom vant kontrakten ikke bare på pris, men også metodevalg: Tørrdokk etablert med spuntceller og beskyttende molo på utsiden. Da kan demonteringen skje kontrollert i forhold til miljø. Cellepsuntideen for å lage tørrdokk gikk i vasken. Dermed også tidsplanen.

– Grunnprøver vi tok i fjor sommer avslørte at det var sandbunn helt ned til fjell. Dermed ville vann sige gjennom sanden, under cellene og inn i dokka. Vi måtte derfor sette oss i tenkeboksen, sier Lien.

En tverrfaglig gruppe og eksterne eksperter landet på en løsning med rette spuntvegger og kraftig spunt som kan rammes ned til fjell. Det etableres en 140.000m3 stor steinfylling som støtter opp spunten og tar opp trykket fra vannet. Glipper mellom fjell og spunt må tettes ekstra . Et eget tettelag er nå i gang med boring for å fylle på sement og polyuretan, som ekspanderer i kontakt med vann.

Prøvetapping

– I desember skal vi være klare til å tappe ut vannet. Da vil vi se om det er tett, sier Lien. To pumper, med henholdsvis 8 og 6 tommers rør skal benyttes. Dersom ytterligere tetting må til, har AF Decom noen vintermåneder på seg. Det er ikke noe vits i å planlegge oppkapping og demontering i den kalde, stormfulle tida.

Først i mars-april går Øyvind Omnes og hans spesialteam i gang med skjærebrennere og maskin med kappesaks. I teorien kan saksa kappe stål på 48 mm tykkelse. I praksis tar den 35 mm, hevder Omnes, som påpeker at de beste klarer å bearbeide og myke opp stålet så de kan kappe opp mot 75mm tykkelse.

Frisk og fin

Utvendig ser toppen av Murmansk ut som en rustholk som vil gi etter for en boksåpner.

– Under vannlinja er stålet nesten ikke rusta. Det har ikke vært i kontakt med oksygen og er så godt som friskt, sier Omnes med en blanding av beundring og respektfull frykt.

Stig Lien og hans anleggsgjeng har spuntet det som skal bli en kai. Hit skal skip legge til og ta ombord de ulike materialer Decom-gjengen plukker av Murmansk.

– Vi sorterer rett i containere og skiper det av garde så fort det er fullt. Skrapjernet går til smelteverk som gir best pris , sier Omnes.

Tømt for verdier

Enorme mengder ledninger og kabler henger godt synlig på overbygget til Murmansk.

– Det er voldsomme mengder av det, ja, sier Omnes, som venter å finne både bly, PCB, kvikksølv og olje. Skjønt, Murmansk ble mest sannsynlig tømt for alt av verdi – spesielt våpen og olje da det gikk i opplag og kjøpt av en brite som skrapjern.

I 1994 var slepet på vei til en indisk strand for opphogging da en normal vinterstorm utenfor Finnmarkskysten fikk overtaket og styrte skroget inn mot Sørvær.

Mange ideer har vært lansert om hvordan skipet kunne berges og flyttes i flytende tilstand. Et forsøk i 1995 førte ikke fram og Kystverket syntes det ble litt dyrt men noen skarve millioner. Nå brukes det heller rundt 350 millioner kroner, inkl moms.

Omnes og Lien er temmelig sikre på at det skal bli tørt og fint i dokka rundt Murmansk.

– Det er sandbunn så det bør ikke bli gjørmete der. Vi bygger likevel en vei ned til bunnen og lager oss en arbeidsplattform der maskiner kan stå støtt, sier Lien.

Gjenbruk av stein

Når siste stein er sprengt ut og fraktet på lekter ut til Murmansks siste hvilested, har det gått med rundt 420.000 kubikkmeter stein hvorav 340.000 m3 er sprengt ut av fjell. Til sammen 10.000 kvadratmeter spuntstål omkranser graven. Spunten skal opp og gjenbrukes. Steinmassene ønsker lokalbefolkningen å bruke til å forsterke og utvide moloer på den værharde øya.

– Kystverket jobber med løsninger slik at de kan bruke steinen om igjen her på øya, sier Lien. For AF Decom spiller det arbeidsmessig liten rolle om steinen lastes på lekter og fraktes bort, eller om toppen på den beskyttende molo og dokkveggen jevnes ut noen meter under vannflaten.

– Vi må uansett bruke maskiner og ta opp massen for å flytte på den. Det er mye godt materiale for moloer her, sier Lien.

Første stormtest

AF har regnet og beregnet for å lage moloen riktig i forhold til vær og vind. De enorme kreftene fra havet må temmes så de ikke graver ut steiner og unngår at bølgene slår over og oversvømmer tørrdokka.

To dager etter at Teknisk Ukeblad forlot et Sørvær badet i sol og 10 varme grader, kastet en kraftig høststorm seg over øya. En gladmelding tikker inn fra Stig Lien: " Vi hadde en storm her på torsdag kveld. Moloen besto den første lille prøven! "

Men vinteren er lang.