DORSTEN, TYSKLAND: Et oversett marked til en verdi av mangfoldige titalls millioner kroner i året. Et dansk gjenvinningskonsern som vil inn på det norske markedet og sikre seg retten til å håndtere norske, brukte dekk. En norsk storkontrakt som skal reforhandles.
– Norges håndtering av gamle bildekk var god for 10 år siden. Nå er den avleggs. Jeg synes det er underlig at et land som Norge, som alltid har vært i front når man snakker om miljø, ligger så langt tilbake som dere gjør på dette feltet, sier utviklingssjef Lars Raahauge i Genan, et dansk konsern som har spesialisert seg på gjenvinning av alle former for brukte dekk.
Norske myndigheter: Vurderer å endre regelverket
Lobbyvirksomhet
Ved god hjelp av det norske kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, spesialbestilte rapporter fra uavhengige forskningsinstitiusjoner og ved å oppsøke norske miljøvernmyndigheter, jobber Genan i disse dager for å berede grunnen for å sikre seg kontrakten som kan gi dem rett til å håndtere alle brukte dekk som samles inn i Norge.
Tidspunktet er ikke tilfeldig. I løpet av neste år skal kontrakten, som sikrer en eller flere aktører retten til å håndtere Norges bruktdekk, reforhandles. Svenske Ragn Sells, aktøren som har kontrakten i dag, har sittet på den i 10 år. Bare i fjor fikk selskapet rundt 75 millioner kroner kroner for oppgaven med å samle inn og bli kvitt rundt 45 000 tonn bildekk.
Genan har allerede hatt flere møter med norske miljøvernmyndigheter. De har lagt utredninger på bordet som viser at det er langt mer klimavennlig å bruke deres resirkulerte gummigranulat til bruk i nye produkter enn å brenne dekk i norsk sementproduksjon, eller å sende mesteparten av de norske, kasserte dekkene til Finland, hvor de ender sine dager som dekke på finske søppelfyllinger.
Vil ha nye krav
Målet til Genan er å få Miljøverndepartementet (MD) til å bestemme seg for å stille nye krav til hvordan de innsamlede dekkene skal forvaltes. De vil at myndighetene skal sette et krav til at en viss andel av de innsamlede dekkene skal gjenvinnes etter Genans definisjon av begrepet. Da kan de sikre seg en bit av det norske markedet.
Genans lobbyvirksomhet har fått Miljøverndepartementet til å be om en utredning av hvordan det norske retursystemet fungerer i dag. Les mer her: Vurderer å endre regelverket
– Her er det så rent at vi kan spise lunsj av gulvet.
Raahauge er tydelig stolt. Vi er på en av Genans tre tyske granuleringsfabrikker, en snau time nord for Düsseldorf. Her er verken møkkete lokaler, vond lukt eller annet som minner om det man forbinder med resirkulering. Et av Genans varemerker er at fabrikkene skal være skinnende rene. Inne i det enorme fabrikklokalet er hele prosessen helautomatisert. I det dekkene treffer samlebåndet tar automatikken over. Kun tre ansatte på skift jobber med å overvåke produksjonen. Resten av de totalt 50 ansatte jobber med vedlikehold og administrasjon.
Etter at dekkene er skylt, forsetter prosessen med å bryte ned dekkene inne i lukkede maskiner i det støyfulle fabrikklokalet. Her må TU legge ned kameraet.
Høy kvalitet
– Vi har ingen stor hemmelighet, men tusen små som vi har utviklet gjennom 20 år. Dem gir vi nødig bort, sier markedsdirektør Michael Hvam, og forteller at Genan har jobbet med granulering siden 90-tallet.
På den andre siden av fabrikken, ut i andre enden av produksjonsbåndet kommer gummigranulat. De bittesmå gummibitene varierer i størrelse fra 0,2 mm til opp til flere centimeter for bruk til underlag i kunstgressbaner, lekeplasser, byggisolering, maling eller asfaltinnblanding.
– Å ha jevnt god kvalitet på det vi gjenvinner er vår viktigste oppgave. Det vi produserer av gummigranulat og stål skal gå inn i produksjon som tilsvarende nytt materiale. Da kan vi ikke ha variasjoner i kvaliteten, sier Hvam.
Vil ha 10 prosent
Genan har vekstplaner. Forutsetningen er at de får tilgang til flere brukte dekk. Hvert år kasseres det 13,5 millioner tonn dekk verden over. Danskenes mål er å få tak i 10 prosent av dette i løpet av 2018.
Blant deres sterkeste konkurrenter er søppelfyllinger, som dekker til fyllingene med kasserte dekk, og ikke minst sementprodusenter, som brenner brukte dekk i sementproduksjonen. Ifølge europeiske dekk og gummiprodusenters forening, ETRMA, går hele 37 prosent av de innsamlede dekkene i EU til nettopp energigjenvinning.
– Norge resirkulerer ikke
Så hva er det danskene mener er galt med den den norske måten å håndtere dekk på?
– De norske dekkene blir ikke resirkulert. Ja, ifølge bransjen og den offentlige statistikken så blir norske dekk gjenvunnet, men ikke ut i fra vår definisjon. De norske dekkene benyttes som "fyllstoff" blant annet på finske fyllinger. Det er mer en avansert form for deponering. Å deponere avfall har EU som kjent lagt ned forbud mot, sier Raahauge.
I fjor ble det samlet inn rundt 45 000 tonn dekk i Norge. Innsamlingen av brukte dekk skjer i dag i regi av Norsk Dekkretur AS, et non-profit selskap eiet av Dekkimportørenes Forening og Bilimportørenes Landsforening.
– Når du kjøper et nytt dekk, betaler du et miljøgebyr på åtte kroner pluss moms per dekk. Beløpet blir samlet inn og går i vår kasse. Hele omsetningen går til å betale entrepenør for å kjøre rundt i Norge og samle inn dekk og til å gjenvinne dem til forskjellige formål. Entrepenør tar alle kostnadene i forbindelse med innsamling og gjenvinning, sier daglig leder i Norsk Dekkretur AS, Hroar Braathen.
Ifølge statistikken, gikk snaut 70 prosent av de innsamlede dekkene i fjor til såkalte "civil engineering"-formål. I praksis betyr det at mesteparten av dekkene ble transportert til finske avfallsfyllinger. Drøyt 16 prosent ble energigjenvunnet i Norcem sement-produksjon i Brevik. Resten gikk blant annet til bruk av skytematter, bryggefendere eller ble deponert.
– Sparer klimautslipp
– Gummikvaliteten i dagens bildekk er svært høy på grunn av sikkerhetskravene i trafikken. Å forbrenne dekk er sløsing av godt råmateriale. Vi resirkulerer ved å bryte dekket ned til de opprinnelige bestanddelene, gummi, stål og tekstil. Gjennom vår prosess beholder råvarene så høy kvalitet at de kan erstatte ny gummi og nytt stål. Det vil si at vår resirkulering erstatter ny produksjon, og dermed klimautslipp fra produksjonen vi erstatter, sier Raahauge.
Genan har brukt flere millioner kroner på hyre inn en rekke forskningsinstitusjoner for å dokumentere klimafordelene ved selskapets resirkulering (se faktaboks). Livsløpsstudier konkluderer blant annet med at det er mer klimagunstig å forbrenne dekk i sementproduksjon enn å benytte dekk på søppelfyllinger. Men det aller beste er å resirkulere dekkene.
– Dersom man erstatter bildekk med kull eller olje i sementovnene, vil vi likevel spare 1,1 millioner tonn CO2 per tonn brukte dekk, fordi verdien av gjenvinning er så stor, sier Raahauge.
Avviser miljøkritikk
Norske aktører og myndigheter er ikke umiddelbart enige i at den norske måten å håndtere dekk på er avleggs.
– Nei, det er bare tull. Danskene er sterke i troen på seg selv og sitt produkt, men vi har en fullt ut akseptabel måte å gjenvinne dekk på. Det er ikke slik at alle andre gjenvinningsmuligheter enn granulat er dårlig for miljøet. Per i dag har vi ingen granuleringsfabrikk i Norge, så vi har måttet se etter andre løsninger, sier Dekkretur-leder Braathen.
Svenske Ragn Sells, som har samlet inn og håndtert norske dekk på vegne av Norsk Dekkretur AS siden 2000, sier de tidligere ikke har møtt kritikk for virksomheten sin.
– Genan får si hva de vil, det vi gjør i Norge er moderne. Når man driver dekkinnsamling i et land som er like langt som hele Europa må man ta beslutninger for å gjøre det mer effektivt. Jeg anbefaler folk å studere den norske geografien før de uttaler seg. Vi har en strømlinjet måte å utføre arbeidet på, og myndighetene har ikke negative synspunkter på hvordan vi opererer, sier Hoel.
Dekker til metangass
Dekkretur-lederen forsvarer at mesteparten av de norske dekkene brukes på finske fyllinger.
– Finland har et omfattende program for nedlegging av avfallsdeponier stappfulle av metangass. I stedet for å brenne gassen og slippe energien ut i lufta har man begynt å samle opp gassen i rør under en forseglet kappe for å forhindre utslipp. Over et leirlag på 15 centimeter fylles det 60-70 centimeter grovkvernet dekkmasse som fungerer som et dreneringslag for å forhindre at vannet går ned i fyllingen og forstyrrer forråtnelsesprosessen. Over forseglingen legges en duk, før de fyller på med jord og kompost og lager plener, forteller Braathen.
Avgjøres i 2011
I løpet av neste år bir det avgjort hvem som får tilgang til Norges "bruktdekkressurser". Da skal Norsk Dekkretur AS reforhandle Ragn Sells kontrakt, som går ut i 2012. Aktøren som får tilslag på kontrakten kan få enerett til å håndtere norske dekk i de kommende 5-8 årene.
Ragn Sells håper å beholde eneretten til å samle inn norske dekk.
– Vi har ingen garantier, men å få fornyet kontrakten er vårt store mål, sier daglig leder Bjørn Hoel i Ragn Sells datterselskap på Lillestrøm.
Konkurranse
Når Genan fram med sin lobbyvirksomhet overfor norske myndigheter, stiller myndighetene krav om at en viss andel av norske dekk skal resirkuleres. Genan er villig til å vurdere å etablere en ny fabrikk i Norge, om dette blir en forutsetning for å håndtere norske dekk.
Svenske Ragn Sells er imidlertid klare til å ta opp konkurransen. Konsernet er i ferd med å bygge ny granuleringsfabrikk i Trollhättan i Sverige. Denne skal dekke Sverige og Sør-Norge, og betyr konkurranse for Genans norgesplaner. Ragn Sells mener denne fabrikken vil levere akkurat de samme granuleringsproduktene som Genan gjør i dag.
Ragn Sells nye fabrikk i Trollhättan vil koste et sted mellom 100 og 150 millioner kroner, med en kapasitet på drøyt 30 000 tonn dekk i året. Genans fabrikk i Dorsten kostet over 420 millioner, med en kapasitet på hele 65 000 tonn.
Et spørsmål er om det er nødvendig med så store investeringer for å granulere dekk på en tilfredstillende måte. Som en representant for det norske retursystemet sier:
– Er det nødvendig å bruke en Mercedes når man kommer fram med en rimeligere bil?
