– Problemet mitt med Statoil er at de kom med et image: «Vi er fra Norge, vi bryr oss om miljøet, vi eies av folket og har den beste etikken.» Dette fanget interessen min. Kanskje de kunne være et godt eksempel her i området, og bry seg om lokalsamfunnene og urbefolkningen her.
Dette sier Walter Janvier, tidligere høvding i Chipwyan Prairie First Nation, som er å anse som Statoils naboer i Alberta, Canada, der det norske selskapet driver med sin omstridte oljesandvirksomhet.
Les også: Varslet om «terrorvelde» i Statoils oljesand-prosjekt
Masteroppgave om Statoil
Janvier er én av de mange «naboene» som Julie Strand Offerdal og resten av filmteamet møtte da de lagde dokumentarfilmen «Den gode naboen».
– Det var nok en slags nysgjerrighet som lå bak denne turen. Jeg ble interessert i Statoils oljesandprosjekt for en stund siden, og ville gjerne høre mer enn det som kom fra Statoil på den ene siden, og miljøvernerne på den andre siden, sier Strand Offerdal til Teknisk Ukeblad.
Noe av bakgrunnen for filmen, er at Julie skrev en masteroppgave ved Universitetet i Bergen som blant annet gikk på Statoils oljesandprosjekter i Canada, og Statoils aktiviteter i Angola, knyttet opp mot bedrifters samfunnsansvar og rolle som demokratibyggere.
Dokumentarfilmen, der Julie er produsent, med Astrid Schau-Larsen som regissør, er en slags forlengelse av masteroppgaven, og har kun blitt vist et fåtall ganger offentlig. I dag, fredag, blir filmen vist på Dokumentarfilmfestivalen i Volda.
Teknisk Ukeblad har i forkant av visningen sett filmen.
Les også: Se oljebransjens «klima-skrytevideo»
Kontroversielt
Statoils oljesandprosjekt i Canada har fra før også vært preget av bråk og kontroverser. Ikke bare er det omstridte metoder som blir brukt, der man brenner naturgass for å injisere damp i reservoarene og smelte oljen, slik at den kan utvinnes med dertil høyere CO2-utslipp.
Men det har også vært bråk på andre plan. For kort tid siden skrev Teknisk Ukeblad om at det som tilsynelatende er bekymrede ansatte som går kraftig ut mot styringen av oljesandprosjektet i Leismer, Canada. Brevet tar blant annet opp rasisme, løgn, mobbing, pengesløsing og teknologityveri. Varslerbrevet ble sendt blant annet til Helge Lund og alle de parlamentariske lederne i de større politiske partiene i Norge.
– Det er et terrorvelde, heter det blant annet i brevet.
Statoil bekreftet da for Teknisk Ukeblad at de tok påstandene i brevet på alvor.
– Påstander om kritikkverdige forhold følges opp av relevant ledergruppe og får en intern behandling, forklarte Statoils mediekontakt, Knut Rostad da.
Filmteamet som har laget «Den gode naboen» sier til Teknisk Ukeblad at dette er noe de også hørte da de var på sin tur til Canada.
Les også: – Statoil ut av Angola, Aserbajdsjan, tjæresand og Arktis
– Ganske unorsk
Målet med filmen var ifølge produsenten å få frem stemmene som forsvinner i debatten: Stemmene til naboene av prosjektene, for det aller meste urbefolkning i Canada. Og blant dem er ikke alltid Statoil det best likte selskapet.
– Mitt inntrykk er nok at Statoil ikke blir sett på som en god nabo. Det virker i hvert fall som om det er et veldig høyt gjerde mellom disse naboene, sier Strand Offerdal.
Hun var skuffet over hvordan Statoil tok i mot dem da de ville bli tatt i mot på anlegget.
– Vi fikk møte kommunikasjonssjefen. Men jeg ble skuffet over Statoil. Av mange blir de sett på som et foregangsselskap, mye fordi de er et norsk selskap. Og vi ga dem muligheter til å fortelle oss mye mer enn de gjorde, slik at de kunne få vist frem det gode de hevder at de gjør. Men det hele var egentlig ganske unorsk, sier hun.
Da de etter over 5000 kilometer kom frem til Statoils anlegg, ble de møtt av en stengt dør.
Les også: Statoil produserer mindre oljesand, men slipper ut mer CO2
Kom ridende ut av Nordsjøen
Kommunikasjonssjef ved Statoil Canada, Peter Symons, sier i filmen at Statoil er et selskap med samvittighet.
– Du kan ikke alltid være på lag med alle. Men du kan i hvert fall prøve å være en god nabo. Det forsøker vi å være, sier Symons i filmen.
Han møter noe motbør av Statoils tidligere energistrategiske rådgiver, Robert Skinner.
– Denne ideen om at Statoil kom ridende ut av Nordsjøen i sitt vikingskip, landet her og oppdaget oljesanden og skal endre det over natten, det er litt pompøst. Alle selskaper har sitt teknologiprogram, og alle hevder de har sine unike triks, eller fremgangsmåter, sier han.
Les også: Oljesand forurenser to til tre ganger mer enn antatt
2000 liter frityrolje
Som en slags gimmick på reisen filmteamet gjorde, fant de ut at de skulle kjøpe en svær dieseldreven bil, og konvertere den til å kunne gå på gammel frityrolje. Bilen skulle da kjøre fra Montreal, og over 5000 kilometer hver vei til Statoils anlegg.
– Det var ikke ment som et forslag til løsning for energiforsyningene i verden. Men det ble som en slags kommentar, sier Strand Offerdal til Teknisk Ukeblad, og forklarer:
– Det ga oss mulighet til å reflektere over eget energiforbruk, etterspørselen etter olje og energirealitetene, sier hun.
I løpet av den lange turen stoppet de hos restauranter og gatekjøkken langs veien, for å få gratis, brukt frityrolje. Denne oljen samlet de opp og filtrerte selv én gang om dagen, og kjørte videre mot Alberta.
– Totalt brukte vi rundt 2000 liter brukt frityrolje, sier Strand Offerdal.
Statoil: God dialog
Informasjonssjef for Statoils internasjonale virksomhet, Knut Rostad sier til Teknisk Ukeblad at han er kjent med filmen, men at han selv ikke har fått sett den ennå.
På generelt grunnlag sier han at selskapet opplever dialogen med urbefolkningen og naboene som åpen og god.
– Hvert år gjennomfører vi en rekke konsultasjonsmøter med lederne for de nærmeste stammene, og vi bidrar med flere utviklingsprogrammer i lokalsamfunnene. I 2013 mottok vi en utmerkelse fra Alberta Resource Chamber for samarbeidet vi har utviklet med urbefolkningen, sier Rostad.
– I oljesandrapporten som nylig ble publisert, der alle sider ved vår oljesandproduksjon er omtalt, er det blant annet gjengitt et brev fra stammeleder Vern Janvier fra Chipewyan Prairie Dene First Nation om betydningen av innsatsen Statoil og andre partnere legger ned i lokalsamfunnene. I tillegg er alle andre sosiale tiltak omtalt. Vi føler at vi har en god dialog med både urbefolkning og lokale myndigheter, og det er viktig for oss at vår virksomhet både kommer lokalsamfunnene til gode og at vi forsøker å tilpasse vår virksomhet til deres ønsker, sier Rostad.
Les også: Helge Lund gjør bare jobben sin
Vil fortsette med omvisninger
Han legger til at han ikke kjenner til forespørselen fra de norske dokumentarfilmskaperne om omvisning.
– Jeg kjenner ikke til denne konkrete forespørselen. Men siden vi startet produksjon fra anlegget i 2011 har vi gjennomført en rekke omvisninger med interesseorganisasjoner, media, politikere og andre. Det vil vi fortsette med, sier Rostad.
Les også:
