KRAFT

Klare for å pumpe ned CO2 på Svalbard

Forskere har funnet et egnet reservoar.

Forskere har funnet et reservoar som kan brukes til å lagre CO2 under Longyearbyen.
Forskere har funnet et reservoar som kan brukes til å lagre CO2 under Longyearbyen. Bilde: NTB scanpix
10. mai 2013 - 13:04

Forskere tilknyttet Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har funnet et reservoar i Adventdalen ved Longyearbyen der det er mulig å lagre CO2, skriver Svalbardposten.

Etter flere år med prøveboringer og undersøkelser vet de at reservoaret er tett, og at taket over holder.

Forskningsprosjektet har pågått siden 2007. Det er boret åtte testbrønner for å undersøke om CO2 kan lagres i sandsteinlaget under Longyearbyen.

Nå ønsker forskerne å gå videre og pumpe CO2 ned i reservoaret.

– Her kan man gjøre grunnleggende, revolusjonerende forskning. Det er stort behov for pilotprosjekter innen CO2-lagring, sier daglig leder Ragnhild Rønneberg i Unis CO2 Lab til Svalbardposten.

Unis CO2-lab er et samarbeidsprosjekt mellom UNIS, norske universiteter og forskningsmiljøer samt flere private selskaper.

Les også: Vil fange CO2 med grafén

Kullkraft

Longyearbyen får kraft fra et 30 år gammelt kullkraftverk. Et nytt kullkraftverk med CO2-rensing er blitt lansert som en enklere månelanding enn på Mongstad.

Kullkraftverk med CO-håndtering på Svalbard er et av de få pilotprosjektene som statlige Gassnova skal vurdere. Gassnova er en av partnerne i Unis CO2 Lab.

Testingen av CO2-lagring i Adventdalen er ikke avhengig av et politisk vedtak om nytt kullkraftverk med CO2-håndtering, sier Rønneberg til NTB.

– Et alternativ er å rense en del av utslippene fra dagens kraftverk. Eventuelt kan vi kjøre et spesialdieselanlegg som produserer og fanger CO2 ved brønnene, sier hun.

Les også: – EU kan betale månelandingen

Barentshavet på land

Industripartnerne i Unis CO2 Lab, de fleste oljeselskaper, har til nå finansiert om lag halvparten av forskningsprosjektet.

Årsaken er at geologien under Longyearbyen er den samme som for eksempel på Snøhvitfeltet i Barentshavet. Og i motsetning til på Snøhvit er geologien tilgjengelig fra land.

– Industripartnerne har stilt med både penger og kompetanse. De ser at de kan lære mye, både om geologi og lagringsmuligheter, sier Rønneberg.

Går videre

Unis CO2 Lab skal nå ha møter med lokalstyret og Sysselmannen på Svalbard for å finn ut hva slags løyver som trengs for å begynne med faktisk CO2-lagring i Adventdalen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Deretter starter arbeidet med budsjett- og finansieringsplan for lagringsprosjektet.

– Vi ønsker en langsiktig finansieringsplan. Og vi ønsker å knytte oss opp mot EU-prosjekter og andre prosjekter i Norge. EU er på jakt etter egnede pilotprosjekter for fangst og lagring av CO2, sier Rønneberg til NTB.

Det vil trolig ta tre-fire år før de kan komme i gang med CO2-lagring, sier hun.

Det trengs blant annet flere undersøkelser for å få sikrere anslag på hvor mye CO2 som kan lagres i reservoaret i Adventdalen. Forskerne anslår kapasiteten til 1,2 millioner tonn flytende CO2, tilsvarende 20 års CO2-fangst fra dagens energiverk.

Les også:

Nytt anlegg skal fange både CO2 og SO2

Brenner så mye gass at det er synlig fra verdensrommet

Vil lagre 5,5 milliarder tonn CO2 under Norskehavet  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.