I klimaforliket ble regjeringspartiene og opposisjonen enige om at satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring skal økes betydelig.
Hundrevis av millioner
Først kommer en økning på 70 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett 2008. Deretter skal det komme 300 millioner kroner i statsbudsjettet for 2009.
I 2010 skal beløpet være minimum 600 millioner kroner. Forskningsrådet frykter det blir vanskelig å bruke pengene på fornuftige prosjekter.
Mangler kompetanse
– Det kan bli problematisk å bruke så mye penger på høykvalitetsforskning ettersom det tar tid å bygge opp kompetanse, sier Trygve Riis, spesialrådgiver i Forskningsrådet og gasskraftinitiativet Climit.
Som tommelfingerregel tilsvarer 70 millioner kroner om lag 70 personer.
- Disse folkene må jo ha det rette faglige grunnlaget før de kan starte forskningsprosjekter. Det er jo ikke noe vits å bruke folk som ikke er gode nok. Det siste vi vil gjøre, er å gå på bekostning av forskningskvaliteten, sier Trygve Riis.
Ønsker ikke brå endringer
Riis tror bevilgningsøkningen på 300 millioner kroner i 2009 vil bli spesielt vanskelig.
– I dag har vi 200 millioner kroner å forholde oss til. Når dette plutselig øker til 500 millioner året etter, er det et enormt sprang på kort tid. Vi i Forskningsrådet ønsker egentlig ikke brå endringer. Det er bedre med gradvise økninger i bevilgninger. Problemet med norsk politikk er at vi aldri får langsiktige signaler fra politikerne. Riis understreker at det er mulig å bruke pengene på investeringer i infrastruktur.
– Pengene kan brukes til anskaffelse av utstyr. Det er et stort underskudd på forskjellig testutstyr i Norge.
Virkelighetsfjernt
FrP, eneste parti på Stortinget som ikke fikk delta i klimaforhandlingene, er oppgitt over resultatet.
– Dette viser at det er et virkelighetsfjernt forlik preget av ønsketenkning. Her har det vært en politisk kamp om å overgå hverandre når det gjelder klimatiltakene. Ingen har tatt seg tid til å høre forskningsmiljøenes innspill om hva som er realistisk. Jeg er mest bekymret for at forliket fører til nedprioritering av den viktigste forskningen i Norge, nemlig oljeforskningen, sier Ketil Solvik-Olsen. Han kaller klimaforliket symbolpolitikk.
