Lite har vært gjort med NVE-bygget i Middelthunsgate i Oslo siden det ble bygget tidlig på 60-tallet. Det er derfor en sårt tiltrengt rehabilitering byggeier Entra og hovedentreprenør Skanska nå er i gang med. Utfordringen er å gjøre bygget så energieffektivt og miljøvennlig som mulig, samtidig som det blir tatt hensyn til at deler av bygget er fredet.
– Det er en perle. Det er ikke uten grunn at det er fredet, forteller prosjektleder Carl Henrik Borchsenius i Entra.
Les også: Klasse A for Bellona
Klarer ikke A
Riksantikvaren har nemlig varslet fredningssak for deler av bygget, slik at det kan bli stående som tidstypisk arkitektur. Samtidig stiller NVE som krav at bygget må ha så høy energimerkeklasse som mulig. En A er uoppnåelig for et eksisterende bygg, men Borchsenius sier B er innen rekkevidde.
– Energimerkeordningen har utviklet seg underveis. I en periode så det ut til at vi ikke ville klare B, men så oppdaget vi at tettheten i bygget var bedre enn fryktet, dermed var terskelen for å klare B lavere enn vi trodde. Med en egen menyliste med tiltak, når vi opp til klasse B, sier prosjektlederen.
Ett av tiltakene bidrar NVE selv med ved å akseptere at temperaturen kan overstige 26 grader om sommeren.
– NVEs bidrag har gjort at vi ikke trenger lokal kjøling i kontorsonene. Det er et viktig bidrag for å få ned energiforbruket, sier Borchsenius.
Det er NVE selv som utarbeider og forvalter energimerkeordningen. Det er derfor viktig for direktoratet å gå foran med et godt eksempel.
– Vi legger vekt på både miljø- og energiforhold. Vi har en miljøplan som vi benytter i byggeprosjektet, hvor både Skanska og Entra har inngått forpliktelser. I tillegg får vi et bygg med lavt energiforbruk, selv om det er ekstra utfordrende med et gammelt bygg og restriksjoner fra riksantikvaren, sier prosjektleder Gunn Oland i NVE.
Hun legger vekt på at det ikke alltid er best å satse på nybygg.
– Vi vil bidra til gjenbruk av bygg. Men det er en stor utfordring å få det inn i klasse B, sier Oland.
Nytt ventilasjonssystem skal på plass, noe som også har vært en utfordring, siden himlingshøyden ikke er bygget for dette.
– Frem til nå har ikke inneklimaet vært av dagens standard, men nå leverer vi et bygg med godt inneklima, samtidig som vi reduserer energibruk og arealbruk, forteller Borchsenius.
Åpner opp
Cellekontorer med murvegger har vært normen i NVE-bygget tidligere. Nå er flere etasjer åpnet opp, med mulighet for åpne kontorløsninger. Dermed vil NVE bruke en hel etasje mindre enn de har gjort til nå.
– Å få ned arealbruken er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere energibruk. Uansett hvor energivennlig kvadratmeteren er, vil den være en miljøbelastning, sier Borchsenius.
Målet er at bygget skal være overleveringsklart til mai neste år. Sammen med NVE har byggeieren laget et miljøprogram for endringene, der faktorer som material- og energibruk er nøye beskrevet. Når bygget er ferdig, vil energibruken være mindre enn 126 kWh per kvadratmeter per år.
Isolering er ett av hovedtiltakene for å få ned energibruken.
– Her ser du eksempel på tilleggsisolering av brystningsfeltet. Vi lar den gamle isolasjonen ligge og legger inn åtte centimeter isolasjon i hulrommet. Det er viktig å få det så tett som mulig. Tetthet er ett av de viktigste tiltakene for energieffektiv løsning, sier Borchsenius og peker på området under vinduene.
– Det er det viktigste tiltaket, i hvert fall nå i ettertid, sier prosjekteringsleder Yngve Jacobsen i Skanska, som er med på runden rundt i bygget.
God dialog
Glassene i vinduene skiftes også ut, med nye som har en u-verdi på 1,0. Rammene beholdes, men listene skiftes ut - igjen er målet å få det så tett som mulig.
I dag utgjør søylene mellom vinduene en kuldebro. Disse åpnes opp og fylles med mineralull. I tillegg skal søylene brukes som føringsveier for kabler og strøm.
Nytt styringssystem for det elektriske anlegget skal på plass, med sensorer som registerer hvilke rom som står tomme og om dagslyset gir nok lys, slik at det elektriske lyset kan slås av. I tillegg skal ventilasjonssystemet behovsstyres. Ventilasjonsluften vil føres helt ut og gjenvinnes, med en virkningsgrad på opp til 83,7 prosent. For å få plass til dette, skal et helt nytt teknisk rom bygges på taket i 6. etasje.
Cellekontorene i 5. og 6. etasje er fredet og vil bli bevart. Ett av møterommene, med utsikt mot Frognerparken er også fredet.
– Vi har hatt en god dialog med riksantikvaren underveis. De ser utfordringene vi har med vern og det å få til effektive, moderne kontorlikaler. Vi skal ikke lage et museum, sier Borchsenius.
