- Av Signe Namdal, avdelingsdirektør i Klima- og forurensningsdirektoratet
AF Decom i Vats har i dag strenge krav til opphogging av utrangerte oljeinstallasjoner. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har likevel funnet det riktig å stille ytterligere krav til anlegget i Vats, i forbindelse med en gjennomgang av alle tillatelsene i bransjen.
I oktober 2012 varslet vi bedriften om at den må redusere sine utslipp til luft ytterligere fra dagens nivå. Det er derfor feil når Teknisk Ukeblad hevder at «… ingen snakker om de store mengdene utslipp til luft som kommer fra skjærebrenningen og klippingen av metallet» hos denne bedriften.
Dette har Klif ikke bare snakket om, men også gjort noe med.
Les saken: Her hogges plattformer opp. Like ved drives fiskeoppdrett
Nye krav
De nye kravene som bedriften må gjennomføre, innebærer blant annet at utslippene til luft skal reduseres ved å fjerne mest mulig maling før det brukes skjærebrenner på konstruksjonene.
Vi har også varslet om at bedriften skal foreta jevnlige målinger av støvnedfall ved nærmeste nabo, og angitt spesifikke grenseverdier for hva som kan tillates. Klif innskjerper samtidig utslippsgrensene til sjø. Ikke fordi utslippene i dag er høye, men fordi de rapporterte utslippene fra vannrenseanlegget er så lave at det er rom for dette.
Det hører med til historien at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjennomført overvåking i Vatsfjorden som viser at miljøtilstanden er god og stabil i både fisk og krabber.
Vi anser NIVA som et uavhengig og kompetent miljøinstitutt, som utfører mange statlige overvåkingsprogrammer, og vi ser ingen grunn til å tvile på deres kompetanse og habilitet.
Stilles krav
Teknisk Ukeblad hevder også at ingen myndigheter ser ut til å ha et ønske om å vite « … med sikkerhet hvor mye tungmetaller i form av støv som til slutt havner som nedfall i havet ...»
Dette er feil: Klif ønsker å vite mye om dette, og det stilles derfor krav om at det fortsatt skal gjennomføres et omfattende miljøovervåkingsprogram både til lands og til vanns i Vats. Artikkelen inneholder også flere andre påstander som er lite presise.
På norsk sokkel står det rundt 500 offshoreinstallasjoner, som til sammen inneholder flere millioner tonn stål og betong og betydelige mengder farlig avfall. Nå går produksjonen mot slutten på flere felt langs kysten og det betyr at mange installasjoner må hugges opp.
Internasjonalt regelverk krever i utgangspunktet at slike installasjoner tas til land etter bruk. Vi som har nytt godt av det norske oljeeventyret, må derfor sikre at det finnes miljømessig gode løsninger for opphogging og avfallshåndtering i Norge.
Vi står foran en periode med økende aktivitet på dette området og derfor er Klif i ferd med å gjennomføre nye og strengere miljøkrav til bedriftene i bransjen.
Skjevt
Det er positivt at Teknisk Ukeblad interesserer seg for miljøkonsekvenser i opphoggingsbransjen. Men reportasjen fra Vats gir leserne et skjevt inntrykk av forholdene i Vats.
Klif står på miljøets side og vi er like kritiske til miljøskader, uansett om de skyldes opphoggingsbedrifter eller oppdrettsnæringen.
Les også: Slik så havet ut etter lastebøye-hogging
