Teknisk Ukeblads intervju med lederen av FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, Lederen for FNs klimapanel trues på livet . Et stort flertall av kommentarene inneholder lite aktverdige karakteristikker av Pachauri og til dels hatske påstander om TUs motiver for å intervjue 71-åringen som har ledet FNs klimapanel siden 2002.
Som ansvarlig redaktør ønsker jeg tilbakemeldinger fra leserne både på nett og papir. Vi har som mål å jobbe fram egne nyhetssaker i skjæringsfeltet mellom næringsliv, teknologi og politikk. Saker som engasjerer er viktige for en levende samfunnsdebatt.
En av nettets mest fascinerende funksjoner er den umiddelbare respons som journalistene får på sine saker. Leserne sitter ofte med fagkunnskap og informasjon som avler nye saker, eller som gjør det nødvendig med korreksjoner.
De fleste nettaviser i dag krever registrering av lesere som ønsker å debattere. Teknisk Ukeblad er faktisk et av få nettsteder som tillater anonyme innlegg. Forskning.no er et annet, men nå har nettstedet stengt forumet sitt for klimadebatt fordi det ble for mye sjikane og personangrep.
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) ble opprettet så tidlig som i 1988 av Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Formålet er å sammenstille og vurdere kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima. Panelet har presentert fire rapporter, og arbeider nå med Nå blir klimaskeptikerne hørt .
Rajendra Pachauri deltok i januar på et møte ved Universitetet i Oslo da Teknisk Ukeblad intervjuet ham. Pachauri er utdannet jernbaneingeniør og har en doktorgrad i industriell teknikk og økonomi, før han ble direktør for Tata Energy Research i 2001. Han har med andre ord en utdanning og yrkesmessig bakgrunn som gjør ham relevant for Teknisk Ukeblad.
Det er på det rene at Klimapanelet har gjort feil, blant annet ved å publisere opplysninger om at breisen i Himalaya ville være borte innen 2035. Pachauri innrømmer også det.
Spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer er svært kontroversielt. Antakelig fordi mange tiltak for å redusere for eksempel global oppvarming, innebærer et element av endring i livsstil. Samtidig vil sterke næringslivsinteresser bli berørt.
I tillegg er det såpass mange faktorer som påvirker klimaet at det aldri vil bli noen helt eksakt vitenskap. Klimapanelet kan bare redegjøre for hva som mest sannsynlig kommer til å skje.
Globalt har det Solheim gir Durban-ros – får ris om noen klimaavtale etter Kyoto-avtalen. Heller ikke regjeringen Stoltenberg har hittil klart å Ber regjeringen droppe klimameldingen .
Men klima handler om jordklodens fremtid. Et så viktig tema fortjener en saklig debatt.
