– Det er ingen tvil om at kloden varmes opp. Det går ikke an å være sikrere, sier direktør og hovedforfatter Cecilie Mauritzen i Cicero senter for klimaforskning.
I siste liten
I dag la FNs klimapanel frem den første delen i sin kommende hovedrapport. Den handlet om det vitenskapelige grunnlaget.
Myndighetsrepresentanter og forskere har gått gjennom linje for linje i Stockholm denne uken.
Forskerne har det siste ordet, men det har åpenbart vært tøffe diskusjoner.
Først klokken fem i dag morges var den siste finpussen på den første delrapporten ferdig.
Stadig sikrere
Det nye er uansett at forskerne er blitt enda litt sikrere på det de allerede visste. Konklusjonene i klimaforskningen er ikke snudd på hodet på seks år.
Forskerne sier at det er «svært høy sannsynlighet» for at vi opplever klimaendringer. FNs klimapanel mener det er 95 prosent sikkert at endringene er menneskeskapt.
Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 grader celsius fra 1880 til 2012. Det er variasjoner fra år til år og fra tiår til tiår, påpekes det, men den langsiktige utviklingen siden slutten av 1800-tallet er helt tydelig.
En av de mest synlige effektene av den globale oppvarmingen er i høyeste grad relevant for oss i nord, nemlig den drastiske smeltingen av havisen i Arktis.
Les også: Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis
Smelter i høyt tempo
Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk polarinstitutt har vært hovedforfatter på kapittelet som handler om isutbredelsen i de kaldere områdene av verden.
Sjøisen i Arktis går tilbake mellom 3,5 prosent og 4,1 prosent per tiår mellom 1979 og 2012, konkluderer IPCC.
Den såkalte gamle sjøisen, den som varer mer enn ett år, har minket med 9,4 prosent til 13,6 prosent per tiår.
– Perioden med isfrie forhold har økt med opptil to måneder, sier Winther.
Konklusjonen er at flere områder på innlandsisen på Grønland også har tapt masse de siste to tiårene. Blant annet har varmt smeltevann sildret inn i bredsprekkene og smeltet breene i dybden.
– Grønland gir et stadig større bidrag til havnivåstigningen, sier Winther.
Tapene av is i Antarktis skyldes i stor grad det som skjer på den antarktiske halvøy og området ved Amundsenhavet.
Klimapanelets leder: Klimapanelets leder: – Vær er ikke det samme som klima
Togradersmålet ryker?
En av grunnene til at kunnskapen nå er mer sikker, er at modellene har blitt bedre. I tillegg har man analysert mange flere datakilder.
IPCC tar også for seg de siste 15 årenes lavere tempo i oppvarmingen. Her pekes det på at havet tar opp mer energi, at det har vært noe vulkansk aktivitet og at det har vært redusert solaktivitet.
Det mye omtalte togradersmålet kan vi trolig se langt etter. Nesten 200 FN-land er enige om å prøve å begrense oppvarmingen til 2 °C for å unngå farlige klimaendringer.
Denne rapporten viser med all tydelighet at det kan bli veldig vanskelig å nå dette målet. Verden har brukt opp minst halvparten av tilgjengelige utslipp om de skal nå togradersmålet.
Forsker Gunnar Myhre i Cicero mener vi har litt over 20 år igjen før utslippene må være på et nullnivå hvis vi skal nå togradersmålet.
Flere hetebølger og mer ekstremnedbør
Forskerne mener at det er sannsynlig at Europa har opplevd flere og lengre hetebølger som følge av menneskeskapte klimaendringer.
Hvordan dette vil utvikle seg videre, er ifølge sammendraget ikke formelt vurdert for de nærmeste årene. Men det er meget sannsynlig at dette vil forsterke seg på lang sikt.
Klimapanelet er sikre på at det har vært en global økning i ekstremnedbør, men de er litt mindre sikre på at dette er menneskeskapt.
Det er imidlertid sannsynlig at det vil bli mer ekstremnedbør i de kommende årene, ifølge forskerne.
Saken oppdateres.
Les også:
Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»
