GARDERMOEN: – Dersom vi gjennomfører klimakuttene i utlandet, innebærer det å subsidiere norsk industris konkurrenter, sa Einar Håndlykken da han åpnet årets Zerokonferanse på Gardermoen.
Det siste året har veksten i klimautslippene vært større enn noensinne, ifølge de siste tallene fra Det internasjonale energibyrået (IAEA).
Gammeldags
Samtidig har akutt finanskrise og gjeldskrise overskygget den mer langsiktige klimakrisen. Med dette bakteppet har flere stemmer tatt til orde for at Norge bør ta en mindre andel av klimakuttene hjemme.
– Å ta mest mulig ute er gammeldags industripolitikk, påpekte Zero-leder Håndlykken.
Han understrekte at norske politikere og industri må se på klimatiltak som en mulighet.
– Når dere går herfra, vil jeg ikke at dere skal tenke hva dere skal ofre for å redde klimaet. Jeg vil at dere skal tenke hvordan dere skal tjene penger på å løse klimakrisen. «What’s in it for me?», sa Håndlykken.
Først
Dersom Norge er først i løypa med å utvikle et lavutslippssamfunn, vil norsk industri være først i løypa når andre land kommer etter.
Eksempelvis elektrifisering av sokkelen i Norge vil gi norske selskaper et fortrinn når det samme skjer i Brasil eller i Midtøsten.
Han manet også miljøbevegelsen til i større grad å koble klima med næringsliv og industriutvikling.
– Skal vi få noe til å skje, må vi finne tiltak som også er bra for samfunnet og økonomien, i tillegg til å være bra for klimaet.
Billigst ute
Både Høyres Erna Solberg og statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet understrekte viktigheten av å overholde klimaforliket.
Også Sørensen ga et spark til de som måtte mene at Norge bør kutte ute i stedet for å ta dyrere tiltak her hjemme.
– Hvis vi skal vente til det blir like billig å omstille seg i Norge som i andre land, kommer vi til å være helt sist ute, sa Sørensen.
Høyre har foreslått et klimateknologifond til utvikling av miljøvennlig løsninger.
– Vi trenger å stimulere til utvikling av klimateknologi, sa Solberg.
