FN har suspendert behandlingen av en rekke vindkraftprosjekter som ønsker å bli med i klimakvoteordningen CDM (se faktaboks).
Opptil 50 vindparker skal være nektet FN-godkjenning, sier bransjefolk til
Financial Times.
Lederen for FN-gruppen som godkjenner CDM-prosjekter, Lex de Jonge, sier «en håndfull parker» er suspendert, men han vil ikke oppgi grunnen til dette.
– Lønnsomme uten CDM
Norge har så langt inngått avtaler om å kjøpe fem millioner klimakvoter (à 1 tonn) i kinesiske vindkraftprosjekter.
Nå risikerer Norge at en del av disse kvotene avvises av FN fordi de ikke fører til reelle CO2-kutt.
– En sannsynlig grunn til at styret for CDM har begynt å innta en mer restriktiv holdning til vindkraftprosjekter i Kina, er at en del av disse prosjektene antas å være lønnsomme uten inntektene fra CDM, gitt nivået på de prisene vindkraftverkene mottar ved levering av elektrisitet til de ulike kinesiske strømnettene, skriver kommunikasjonssjef Runar Malkenes i Finansdepartementet i en e-post til Teknisk Ukeblad.
– Prosjekter kan bli avvist
Han mener det er lite sannsynlig at alle klimakvotene Norge har avtalt å kjøpe fra vindprosjekter i Kina blir avvist.
– Vi har foretatt en analyse av vår portefølje av kinesiske vindkraftprosjekter, og kan ikke utelukke at noen av vindkraftkvotene kan falle ut. Men vi har ingen grunn til å tro at alle blir avvist, og oppfatter ikke dette som dramatisk. Snarere viser dette at FNs omfattende kontrollapparat fungerer etter hensikten. Vi er forberedt på at prosjekter vi inngår kontrakt med i noen tilfeller ikke blir FN - godkjent. Og derfor betaler vi heller ikke for dette.
– Ikke forelagt FN
Finansdepartementet forstår det slik at denne saken ennå ikke er avgjort, men at den trolig blir lagt fram for FNs CDM-styre i deres møte 4. desember. FN har så langt ingen «norske» vindparker til behandling.
– Finansdepartementet har inngått kontrakt om ca 5 mill. kvoter fra 17 vindkraftprosjekter i Kina. Disse prosjektene er ikke kommet så langt i godkjenningsprosessen at de er forelagt styret for CDM, skriver Malkenes.
Skulle FN begynne å avvise alle kinesiske klimakvoter fra vindkraft framover, ville nesten halvparten av de 12 millioner klimakvotene Norge har inngått avtaler om, gå opp i røyk. I så fall ville vi stått igjen med noen kvoter for tiltak i sementproduksjon, skogprosjekter i New Zealand og Tanzania og kompostering av chilensk hønsemøkk: Les saken her
Tror Norge lykkes
Men Finansdepartementet tror det er mulig å skaffe nok klimakvoter selv om noen av de kinesiske vindkraftprosjektene skulle bli avvist som CDM-prosjekter.
– Husk at selv om enkelte vindkraftprosjekter fra porteføljen ikke skulle bli godkjent, vil vi fortsatt greie å oppfylle løftet om å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent. Beregningsmessig har Finansdepartementet lagt til grunn at bare 70 prosent av kvotene en har inngått avtale om, blir levert, jf. omtale i budsjettproposisjonene. Norge betaler bare for kvoter fra prosjekter som blir godkjent av FN, skriver Runar Malkenes i e-posten.
– Erstatter neppe fossil energi
Kritikerne av CDM-ordningen mener kineserne ville bygget ut vindkraften sin uansett om de fikk klimakvotepenger eller ikke. Kritikerne mener vindparkene bygges i tillegg til forurensende kraft og ikke i stedet for den, såkalt addisjonalitet. Dette kreves for å bli godkjent som CDM-tiltak.
.png){kind=logo}
– Det er vanskelig å tro at det er addisjonalitet i mange energiprosjekter i Kina nå, sier Michael Wara ved Stanford-universitetet til Financial Times.
Norge har inngått avtaler om klimakvoter fra en rekke kinesiske vindprosjekter, 4 vindmølleparker fra Guohua, 6 parker fra Tianrun og 7 parker fra Guodian. Parkene begynner å produsere strøm i høst og i vår.
– Attraktive prosjekter
«Dette er prosjekter som vi gjerne vil ha i vår portefølje av klimaprosjekter,» står det på Finansdepartementets nettsider. «De regnes som attraktive prosjekter som det er positivt å støtte. Vindkraftprosjekter er kjent for sin evne til å levere de avtalte kvotene, og de er derfor også enklere for oss å forvalte i gjennomføringen av kontraktene.»
Norge har fått tildelt en del EU-kvoter som gjør at vi i utgangspunktet kan nå Kyoto-målene våre uten å kjøpe CDM-kvoter. Men i tillegg har regjeringen pålagt seg selv å overoppfylle Kyoto-avtalen. Det klarer vi ikke uten å kjøpe 5-6 millioner klimakvoter i året fra 2008-2012. Finansdepartementet legger derfor opp til å kjøpe om lag 30 millioner klimakvoter i denne perioden.
I 2008 slapp Norge ut 53,8 millioner tonn CO2 – langt over våre egne utslippsmål. Også i 2009 er utslippene ventet å ligge langt høyere enn det regjeringen har lovet.
Kina er kvotekongen
Kina sitter på 153 millioner klimakvoter, ifølge en opptelling fra Financial Times. Disse er verdt mer enn en milliard amerikanske dollar, og utgjør halvparten av FNs klimakvoter. Det skal være over 900 CDM-prosjekter oppe å gå, flesteparten i de raskt voksende økonomiene India og Kina.
Men Kina vokser også raskt, og øker sitt forbruk av kull og annen fossil energi i stort tempo. Spørsmålet er om vindkraften kommer i stedet for eller bare i tillegg til fossil energi med tilhørende CO2-utslipp.
FN suspenderer kontrollører
Før et CDM-prosjekt kan bli godkjent, skal det kontrolleres av et uavhengig organ. Det Norske Veritas er en av de store aktørene på dette markedet. SGS er en annen. I fjor ble Veritas suspendert av FN fordi de ikke gjorde jobben godt nok. Det samme har skjedd med SGS.
Det er ventet at CDM-ordningen blir endret etter klimaforhandlingene i København. Mange krever en ny og mer troverdig ordning. Frykten er at industrilandene skal subsidiere kinesisk vekst uten at CO2-utslippene synker.
Nasa-forsker kritiserer kvoter
Nasa-forsker James Hansen gikk i dag knallhardt ut mot systemer med kjøp og salg av klimakvoter. Han mener København-forhandlingene heller bør mislykkes enn at man innfører kvoteordninger etter samme mal som Kyoto-avtalen.
– Dette er å sammenligne med avlat som den katolske kirken solgte i middelalderen. Biskopene tok inn mye penger og synderne fikk forlatelse. Begge parter likte ordningen trass det absurde ved den. Dette er akkurat det som skjer her, sier Hansen til avisen The Guardian.
Hansen mener det trengs en skatt på CO2-utslipp, en skatt som bør begynne på en amerikansk dollar per gallon bensin og så øke fra det nivået. Inntektene bør gå direkte til staten, mener han.
– Hele denne framgangsmåten er så fundamentalt feil at det er bedre å vurdere situasjonen på nytt. Skal dette bli en Kyoto-lignende sak så bruker man årevis på å finne ut hva det betyr, sier Hansen.
(Finansdepartementets Runar Malkenes er ikke i slekt med reporter Kjetil Malkenes Hovland).
