Statsministeren, hele åtte statsråder og en lang lang rekke konsernsjefer og samfunnstopper sto på deltakerlisten da regjeringen inviterte til sitt dialogmøte om klimapolitikk. Det skulle bli en ”klimadugnad” på Rådhuset i Oslo i dag.
Det hele begynte imidlertid med lite dialog og svært mye forutsigbar monolog, finpusset og ferdigpakket av de ulike selskapene og departementenes mediestrateger. Statoil snakket om sitt kjærlighetsforhold til gass, mens statsrådene snakket om hvor flinke de var til å gjennomføre klimatiltak.
Les også: Erna vil grønnvaske oljefondet
– Symbolpolitikk
Men så dukket investor Øystein Stray Spetalen opp med et generaloppgjør med den norske klimapolitikken.
– Klimapolitikken i Norge er stort sett kun symbolpolitikk for å grønnvaske vårt omdømme. Den er styrt av media og mediastunt, sa Spetalen.
– Symbolpolitikken har kostet nærmere hundre milliarder kroner og har gitt minimal effekt på klimaet. Det gjelder CO2-rensingen på Mongstad, at elbilene har fyllt opp kollektivfeltene, det gjelder monstermastene i Hardanger som skal forsyne plattformene i Nordsjøen med elektrisk energi som bare flytter CO2-problemene fra Nordsjøen til Tyskland eller mottakerlandene.
– Ett problem er at mange av de som sitter i salen har som sitt viktigste moment å kaste ut kullaksjer fra oljefondet. Arbeiderpartiet, som er den største kritikeren av kullaksjer, vedtok for ett år siden å utvide Sveagruven på Svalbard. Gruven, som eies av staten, slipper ut nesten seks millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år, mer enn all privatbilismen i Norge slipper ut per år. Det er da et paradoks hva vi sitter og diskuterer her så lenge vi har Sveagruven, sier han.
Les også: Sverige installerte 30 ganger mer solkraft enn Norge i fjor
– Jaget ut REC
Han gikk så over til ramsalt kritikk av norske politkeres behandlig av solenergibedriftene.
– Solenergi begynner nå å bli konkurransedyktig. Det som er trist er at teknologirevolusjonen verden ser nå stort sett er basert på norske industrimiljøer og norsk prosessindustri. Jeg er styremedlem i REC og har sett historien på nært hold.
– REC ble regelrett jaget ut av landet av den forrige regjeringen som gjorde langsiktig industrisatsing helt umulig. Ap-regjeringen gjorde det gjennom urimelige CO2-avgifter. Statsministerens motto var at de skule ta grundere og rike med høye formueskatter. Høyt kostandsnivå og høyt skattenivå var effektive hovedingredisner for å få REC ut av Norge, sa investoren.
– I USA og Singapore står myndighetene med åpne armer for å legge forholdene til rette for en revolusjonerende industrisatsing med over tredve milliarder kroner i helt nye industrianlegg. REC er en suksessbedrift med høyteknologiske produksjonsanlegg i USA og Singapore stort sett utviklet med norsk teknologi.
Les også: Denne elbilen har fått dobbel rekkevidde
– Feil strategi
– Singapore og Kina har valgt en annen modell enn Norge for å løse klima- og miljøutfordringene. Ved å ansette de beste professorene på universitetene sine, ved å legge forholdene til rette for at flinke folk skal få satse på ny teknologi innen solenergi og for å tiltrekke seg de dyktigste ingeniørene har de senket produksjonskostnadene med 80 prosent på fem år. Denne industrielle revolusjonen innen energimarkedene vil få store konsekvenser for miljø, klima og verdens energiproduksjon de neste ti årene, sa Spetalen.
– Solenergi er i dag konkurransedyktig med snart 25 prosent av verdens energiprodukjson, og det er stort sett den skitne energiproduksjonen. Hvem har da gjort de rette tiltakene? Norge som har kastet hundre milliarder kroner ut av vinduet på ting som fulle kollektivfelt med elbiler, elektrifisering av sokkelen og ting som ikke har klimaeffekt, eller de asiatiske nasjonene som har satset på utdannelse, på å ansette de beste professorene og lagt til rette for en industrisatsing som vil revolusjonere energimarkedet de neste årene, spurte Spetalen retorisk.
.png){kind=logo}
Les også: – Enten har Lien gjort en slett jobb, eller så gambler Statoil
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) sier til Finansavisen at hun er opptatt av å ha en politikk som gir redusesrte utslipp og som tar oss mot lavutslippssamfunnet i 2050.
– Spetalen hadde et klart innlegg med interessante betraktninger, som at det å redusere formueskatten kan være god klimapolitikk.
Men Sundtoft er ikke enig i investorens angrep på elbilpolitikken.
– Den fungerer, da den gir reduserte utslipp, demonstrerer ny teknologi, skaper oppslutning rundt klimapolitikken og gir bedre luft i storbyene, sier hun til avisen.
Sundtoft er imidlertid enig med Spetalen i at solenergi er viktig.
– Det nærmer seg kommersiell lønnsomhet, og vi kan få et stort marked hvor Norge må kjenne sin besøkelsestid, sier hun.
Hun mener også at at man må se gruvevirksomheten på Svalbard i en større sammenheng, siden det handler om fremtiden til samfunnet der.
Ønsker mer dialog
I sin avslutning av dialogmøtet understreket Sundtoft at det er viktig med dialog med næringsliv, miljøbevegelse og forskningsmiljøene i utformingen av klimapolitikken.
– Derfor vil jeg nå starte klima- og miljøministerens klimaråd der jeg to ganger i året inviterer næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og forskningsmiljøer til et dialogmøte for å få råd og innspill til videreutvikling av klimapolitikken. Alle skal sitte rundt det samme bordet for å få dialogen best mulig.
Sundtoft fortalte også at hun skal starte utredningen av en klimalov.
– Om det er en god idé, får utredningen vise. Det er ikke sikkert det er selve loven som er løsningen. Men vi vil vurdere de ulike elementene som ligger i den danske og engelske klimaloven opp mot norske forhold. Ideen om en uavhengig rådgivende kommité, og en jevnlig rapportering til Stortinget er elementer i det danske og britiske systemet som vi må se nærmere på, sa Sundtoft.
Les også:
Alle nasjonale støtteordninger for fornybar energi kan være ulovlige
SV og KrF vil la Statnett bygge offshore-nettet
