Den nye modellen er utviklet av klimaforskere ved Bjerknessenteret i Bergen og Meteorologisk institutt, og den blir presentert på klimamøtet i Durban onsdag.
Klimatoppmøtet i København for to år siden vedtok en målsetting om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i løpet av dette hundreåret. Men utslippskuttene som er lovet, er på langt nær nok til å nå dette målet, sier professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret til NTB.
Les også: Norge i bakleksa på klima
Må kutte
– Vi har regnet på forskjellige utslippsbaner. Skal vi klare å begrense oppvarmingen til 2 grader, må utslippene begynne å gå ned før 2020, de må halveres innen 2050, og vi må få negative utslipp før 2070, sier Jansen.
Ut fra dagens utslippstrend vil vi passere 2 grader allerede i 2050 og komme opp i 4 grader mot slutten av hundreåret.
– Men det er store regionale forskjeller. Oppvarmingen vil bli sterkere over land enn over hav, og høyere mot nord. Og det er jo på landjorda folk bor, sier Jansen.
Les også: – En fare for at man handler for sent
Mest i nord
Nordområdene vil trolig få mer enn 2 graders oppvarming allerede i løpet av 10 til 20 år, mens store landområder både på den nordlige og sørlige halvkule vil passere 2 graders oppvarming i løpet av 20– 30 år.
IEA: – Vi når ikke togradersmålet
Dersom utslippene fortsetter å øke, vil størstedelen av landområdene på den nordlige halvkulen få en oppvarming på 5 grader eller mer, mens Arktis kan bli over 10 grader varmere mot slutten av hundreåret. Det skyldes selvforsterkende mekanismer der smelting av snø og havis er viktige bidragsytere.
– Økningen i utslippene av klimagasser det siste tiåret har vært større enn i de mest ekstreme modellene til FNs klimapanel, sier Jansen.
Les også: Varsler mer ekstremvær
Hav og partikler
Den nye klimamodellen, kalt NorESM, har en mer avansert havmodell og er også mer detaljert når det gjelder virkningen av partikler i atmosfæren, sier Jansen.
Slike partikler, for eksempel sot og aerosoler fra kullkraftverk, har en nedkjølende skyggeeffekt på jorda. Beregninger viser at partiklene har hatt en avkjølende effekt på rundt en halv grad de siste hundre årene.
– Det betyr at klimagevinsten ved å gå over fra kullkraft til gasskraft nok er mindre enn man har trodd, sier Jansen.
Men han understreker at det likevel kan være gode grunner til å erstatte kull med gass, ikke minst i forhold til lokal forurensning, svovelutslipp og sur nedbør.
Resultatene fra NorESM-modellen vil, sammen med andre klimamodeller, inngå i bakgrunnsmaterialet til den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Den er ventet i 2013– 2014.
Pessimister foran klimatoppmøtet
Les også:
