HÅ KOMMUNE, JÆREN: Svisj, svisj, svisj. Lyden av vindturbinene i det langstrakte jærenlandskapet er vag, men likevel markant. Ikke minst denne dagen, da det tidvis blåser opp imot 15 m/s.
Det gir de 2,3 MW-turbinene rundt 16 omdreininger i minuttet, og en vingetipphastighet på 260–270 kilometer i timen. Det høres.
På topp
Japanske Eurus eier 66 prosent av Høg-Jæren vindpark, og driver 40–50 vindparker i Nord-Amerika, Japan og Europa.
For tiden er det Høg-Jæren som topper selskapets produksjonsstatistikk, selv om øvrige norske vindparker sliter med å produsere like mye som oppgitt i konsesjonssøknadene.
Les saken:
På topp
– Eurus får rapporter inn fra hele verden, og i øyeblikket er det vi som produserer aller best. September var den første måneden med reell drift, med alle turbinene i sving. Da lå vi 150 prosent over produksjonsprognosene, forteller site manager Kenneth Puntervold, eller plassjef, som han kalles lokalt.
Etter 21. mai har vindturbinene blitt satt i drift, en etter en. Siden da har parken produsert over 67 GWh.
Når de siste 6 av de totalt 32 turbinene monteres og leverer strøm til nettet fra høsten 2012, er parken komplett.
Høg-Jærens estimerte årsproduksjon er på 232 GWh, tilsvarende 3150 fullasttimer.
– Dette er veldig bra i vindkraftssammenheng, sier daglig leder i Jæren Energi, Lars Helge Helvig.
Kan dra opp snittet
Til sammenligning er snittet for norske vindparker i dag rundt 2600 fullasttimer.
Konsesjonsdirektør Rune Flatby i NVE har håp om at Høg-Jæren energipark kan være med på å dra snittproduksjonen opp for norske vindparker.
– Etter hvert som man får bedre erfaring med norske forhold, vil man nok utnytte vinden totalt langt bedre. Tallene fra Jæren gir en god indikasjon på det, sier Flatby.
Det har tatt elleve år å realisere Høg-Jæren energipark. Underveis brukte ble det brukt både intern og ekstern kompetanse for å vurdere plassering.
"Stjeler" vind
– Vi la ned mye arbeid i å finne akkurat hvor turbinene skulle stå, hvordan vinden oppførte seg i "jomfruelig terreng" og hvordan turbinene påvirker hverandre når de "skygger" for hverandre og dermed reduserer produksjonen til møllen bak, sier Lars Helge Helvig.
Selv om dette er en del av oppskriften på hvordan NVE mener norsk vindkraft skal levere mer i årene som kommer, vil ikke Helvig tilskrive knallstarten noe annet enn svært gode vindforhold.
– Det er gjerne mindre vind om sommeren, derfor er dette spesielt hyggelig. Så får vi se om det blir en vindstille vinter, og overskuddet balanseres ut igjen, sier en nøktern Helvig.