Sivilingeniøren, som hadde sin første lederjobb i Vegvesenet allerede som 26-åring, er spesielt opptatt av en ting; veksten i bilbruk i Oslo-området må stoppes selv om flere mennesker bosetter seg her.
– Transport er en utfordring for miljøet, og etaten jeg jobber i har en jobb å gjøre for å redusere trafikkveksten i Oslo. Først og fremst må privatbruk av biler minskes mest mulig. Vi må forbedre kollektivtilbudet og gjøre den jobben vi politisk har forpliktet oss til å gjøre. Dersom kollektivtilbudet utvikles i hele Stor-Oslo, vil biltrafikken i og rundt byen reduseres dramatisk, sier Mürer til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Veiplanlegging tar for lang tid
– T-bane og buss viktigst
For å møte den store befolkningsøkningen i Oslo-området som er estimert i årene fremover, mener hun at en samordnet planlegging på arealutvikling må til.
– Der ligger hovedutfordringen vår. Både i Oslo og Akershus er det politisk gjennomslag for å ta i mot befolkningsvekst uten å øke trafikkveksten. Derfor må denne veksten håndteres med et sterkt forbedret kollektivtilbud. Et godt utviklet jernbane- og T-banenett samt klare prioriteringer for bedre busstilbud, vil kunne løse denne utfordringen, sier Mürer.
Framtidas klimapolitikk: Dyrere bensin og mer kollektivtransport
Tøffere prioriteringer
På spørsmål om hvordan trafikkveksten på veiene skal løses isolert, svarer hun:
– Det begrensede veiarealet vi har til rådighet gjør at vi må prioritere tøffere enn før. Spesielt i Oslo-området må vi tenke nytt og annerledes enn mange andre steder. Det gjelder også næringstrafikk som for eksempel tungtrafikken, sier avdelingsdirektøren.
Les også: Ingen vil planlegge trafikknettet
Også klimaendringene vil kunne påvirke veinettet i Oslo-området.
– Vi må forebygge og forberede oss på at klimaet sannsynligvis kommer til å bli noe mer dramatisk fremover. Vi som steller med infrastruktur som veier, gater, bruer og tunneler, må ta inn over seg dette. For eksempel må veikroppen bygges bedre for at den skal tåle klimaendringene, og etterslepet på vedlikeholdssiden må tas igjen. Det er et kjempeproblem at vi ikke ivaretar infrastrukturen som bygges på en god nok måte . Fokus har vært på nye prosjekter, og det har dessverre gått ut over vedlikeholdet, sier Mürer.
Hun er kjent for å være svært engasjert, både sosialt og i sakene hun jobber med.
– For det første er jeg engasjert og dedikert til ansvarsområdene jeg har i Vegvesenet. Men jeg er også veldig glad i Oslo og det som rører seg i denne fantastisk flotte byen. Her er det mange ulike problemstillinger og mye å ta tak i, noe som gjør det veldig spennende.
Les også: Lokker med penger for redusert biltrafikk
Mye energi
Mürer er også kjent for å strutte av energi. Selv beskriver hun seg slik:
– Jeg mener noe om det meste og liker å ha mange baller i luften . Dessuten liker jeg å ha med mennesker å gjøre, og det innebærer også at jeg liker å se at medarbeiderne mine har det bra på jobb. Jeg mener at jeg har empati for dem som jobber sammen med meg, sier Mürer.
Et tema som blant annet opptar henne veldig i jobben som avdelingsdirektør, er ulike tiltak for å bedre det ytre miljø, ikke minst lokalt.
– For eksempel har vi jobbet med tiltaksutredningen for luftkvaliteten i Oslo og Bærum. Et av tiltakene her var å innføre miljøfartsgrense på blant andre strekningen Ring 3. Dette har blitt et meget vellykket tiltak. Overalt hvor miljøfartsgrense er innført, har farten i trafikken gått ned og det har blitt mindre svevestøv og gassutslipp fra bilene. Men vi kunne imidlertid ønske oss enda lavere fart, spesielt i vinterhalvåret.
Les også: – Luftkvaliteten i storbyene forverres
Fokus på tunneler
Mürer er opptatt av sikre veier. Hun mener også at tunnelene i Oslo-området må sikres et bedre vedlikehold enn i dag.
– Dersom jeg kunne forvaltet pengene til veivedlikehold og veiprosjekter i denne regionen, ville jeg ha hatt spesiell fokus på vedlikehold generelt og tunnelene spesielt . I tillegg ville jeg ha brukt en større andel av midlene på mindre fremfor store prosjekter, spesielt til sykkeltiltak. Det er etter min mening best samfunnsøkonomi i å satse på mange utbedringer på eksisterende veinett.
Les også: – Vi må få fullfinansierte veiprosjekter
– Trenger ulike kontraktstyper
– Hva mener du generelt om årlige bevilgninger til veiformål over statsbudsjettet fremfor mer langsiktige bevilgninger?
– Jeg har full forståelse for at det fungerer slik som i dag fordi veier er et av mange samfunnsområder det må bevilges penger til. Men det hadde muligens vært en fordel å prosjektfinansiere veibygging, sier Mürer.
– Hva med oppsplitting av kontraktene på større veiprosjekter?
– Vi trenger et mangfold av ulike kontraktstyper. Noen store kontrakter er nødvendig, muligens større kontrakter enn vi har i dag.
Les også: – Veikontraktene må deles opp
– Tilstrekkelige retningslinjer
Ved flere anledninger har Håndbok 018, retningslinjene for hvordan veien skal bygges, vært kritisert for bare å være retningsgivende og ikke lovgivende. Ifølge Mürer fungerer håndboken godt nok.
– Håndbok 018 er sterkt nok forankret og den skal følges. Eventuelle ønsker om avvik må det søkes om. Håndboken er under stadig revisjon. Vi bygger på ny kompetanse og erafringer fra inn- og utland, slik at den er en "levende" håndbok, sier avdelingsdirektøren.
Tidligere har hun søkt stillingene som jernbanedirektør og vegdirektør uten å få disse. Den ledige stillingen som NSB-direktør kommer hun ikke til å søke.
– Nei. Jeg stortrives i Vegvesenet, og jeg klarer å ha et godt liv ved siden av jobben. Men jeg er til en hver tid åpen for nye utfordringer, livet består jo av mange faser, sier Lene Mürer.
