#REMIXNORGE var tema da NHOs årskonferanse gikk av stabelen tidligere denne måneden.
Hva får vi når en ny teknologirevolusjon kobler sammen roboter, intelligente IKT-systemer, fysiske omgivelser og mennesker på helt nye måter? Dette var det ledende spørsmålet konferansen skulle svare på.
Og svaret er ikke uventet, vi er på full fart inn i et samfunn og arbeidsliv i fundamental endring. Endringer som selvsagt representerer mange nye muligheter for næringslivet.
Nylig utarbeidet DNV GL rapporten IMPACT: Transforming Business, Changing the World for FN i forbindelse med at næringslivsplattformen Global Compact feiret 15 år.
Rapporten tar for seg hvordan det globale næringslivet har endret seg i en mer bærekraftig retning de siste 15 årene.
Vi utforsket også hvilke trender som vil påvirke næringslivet frem mot 2030:
1. Mot planetens tålegrense
Klimaforandringer, avskoging, tap av biologisk mangfold, forsuring av havene, jordforringelse og forurensning.
Vi endrer miljøet rundt oss, og vi endrer det i en negativ retning. Konsekvensen av å fortsette slik vi gjør i dag er katastrofal for menneskeheten og setter på spill langsiktige muligheter for utvikling og velstand.
2. Begrensede ressurser
Verden går inn i en periode preget av økende ressursbegrensninger. Beregninger viser at tre jordkloder er nødvendig for å dekke forbruket i 2050.
Vann, mat og energi – grunnleggende ressurser for å opprettholde liv på jorden – er alt under press.
I 2050 vil alvorlig vannmangel påvirke 45 prosent av verdensøkonomien, og matvareproduksjon må øke 70 prosent for å dekke behovene til en stadig voksende befolkning.
3. Energirevolusjon underveis
Paris-avtalen og endringer i politiske rammeverk, dramatisk reduksjon i prisen for fornybar energi, desentralisert energiproduksjon og usikkerhet omkring energiforsyning er i ferd med å endre energimarkedet radikalt.
Fornybar energis andel i kraftproduksjonen stiger raskt og mange sektorer er i ferd med å elektrifiseres. Bedrifter som baserer seg på fossilt brennstoff vil oppleve det stadig vanskeligere å operere.
Dette en unik mulighet for utviklingsland til å hoppe over fossil energi og rett inn i en fornybar tidsalder.
4. Fremtidens befolkning
I 2030 har verdens befolkning passert 8 milliarder. Veksten vil være størst i lavinntektsland, hvor en høy andel unge setter utdanningssystemer og arbeidsmarked under press.
.png){kind=logo}
De fleste land i nord og vest står overfor en stagnerende og aldrende befolkning, og et stadig krympende antall arbeidsføre.
Effekten av klimaendringene kan gjøre store områder i verden ubeboelige, noe som kan resultere i store flyktningstrømmer, ustabile samfunn og eskalerende konflikter.
- Nye energikrav: «Vannbåren varme i nye bygninger blir en saga blott»
5. Økonomiske ulikheter øker
Forskjeller mellom fattig og rik øker over hele verden, både innad i og mellom land.
Til tross for at absolutt fattigdom er synkende, så øker konsentrasjonen av rikdom.
I dag eier den rikeste 1 prosent av befolkningen mer enn halvparten av jordas rikdom.
Store økonomiske forskjeller svekker tilliten til myndigheter, destabiliserer samfunn og utgjør en økende risiko for global sikkerhet.
6. Automatisering og sysselsetting
Digitalisering, utvikling i robotteknologi og automatisering vil fortsette å påvirke sysselsetting spesielt innenfor lavtlønnsyrkene.
Selv om resultatet av storskala automatisering ennå ikke har utfoldet seg, vil teknologisk utvikling medføre ytterligere press på arbeidsmarkeder.
Samtidig ser vi at nye økonomiske modeller som for eksempel delingsøkonomien vil endre arbeidslivet og skape nye forretningsmodeller og jobber.
7. Digitalisering i DNA-et
Dagens unge er født digitale og forstår mulighetene knyttet til en stadig mer sammenkoblet verden.
De er godt utdannet, ressurssterke og selvstendige. De er bevisst på utfordringene knyttet til deres tid og krever åpenhet og ansvarlighet.
Tilgang til informasjon og nye innovasjonsplattformer legger grunnlaget for nye relasjoner og driver frem utvikling av forretningsmodeller og løsninger.
8. Lokalt entreprenørskap blomstrer
Ideen om den globale verdensborger utfordres.
Kultur og identitet re-forankres i lokalsamfunnet, og en fremvoksende «think global, act local»-bevegelse støttet av ny kommunikasjonsteknologi skaper grobunn for lokalt entreprenørskap som gagner lokale produsenter, urbane bønder og samfunnsgrupper som jobber i nærmiljøet
9. Makt fragmenteres
Verdens maktbalanse er i endring. Økonomisk makt migrerer østover og sørover, og makt sprer seg stadig til nye land og grupper.
Svekket tillit til tradisjonelle autoriteter, kombinert med en fremvekst av proteksjonistiske og nasjonalistiske ideologier, resulterer i mindre åpenhet, og setter globale avtaler og multilateralisme på spill.
Nye transnasjonale nettverk balanserer dette gjennom å bringe aktører på tvers av landegrenser sammen om felles politiske målsettinger.
10. Nye sikkerhetstrusler
Tilspisset konkurranse om naturressurser, vann- og matmangel, store flyktningestrømmer, tett befolkede urbane områder, økende arbeidsløshet blant unge og gap mellom fattig og rik skaper sosial og politisk uro.
Framvekst av religiøs ekstremisme og nasjonalistiske bevegelser gjør stater sårbare og ustabile, og danner grobunn for terrorisme.
Global næringsvirksomhet kan bli vanskeligere og farligere i flere regioner verden rundt.
11. Byenes fremmarsj
I 2030 bor over 60 % av verdens befolkning i urbane områder.
Velstående byer vokser frem som globale maktsentre, og ny smart teknologi skaper bærekraftige og tilpasningsdyktige miljøer.
Motsatt fører rask og ukontrollert urbanisering til i overfylte slumområder med dårlige sanitære forhold, forurenset luft, fattigdom, arbeidsledighet, kriminalitet og sosial spenning.
12. Full åpenhet
Digitalisering vil fortsette å revolusjonere samfunnet. Det vil bli større etterspørsel etter åpenhet og gjennomsiktighet både når det gjelder politiske beslutninger og i næringslivet, på alle nivåer.
Sosiale medier øker presset for åpenhet om påvirkning på samfunn og miljø, og vil føre til mer selv-regulering og rapportering.
Velstand i den digitale tidsalder vil bli målt i immaterielle verdier som merkevare, patenter og tillit.
13. Smartere ting
Tingenes internett er i ferd med å nå et vendepunkt, og innen 2020 er det estimert at 50 milliarder enheter vil være tilkoblet internett.
Med stadig flere sensorer montert i dagligdagse ting, som ikke bare vil kunne «snakke» med oss men også med hverandre, vil det være mulig å overvåke, analysere, optimalisere og kontrollere våre liv på en helt ny måte enn i dag.
- Les også: (Digi.no)
14. Bærekraftige forretningsmodeller
Integrert rapportering som tar høyde for utvidet økonomisk og samfunnsmessig verdiskaping vil være normen i fremtiden næringsliv. «All inclusive» markedspriser reflekterer påvirkning på samfunn og miljø langs hele verdikjeden.
Tradisjonelle forretningsmodeller utfordres av «bunnen av pyramiden» produktutvikling, nye former for kollektiv finansiering, nye digitale verktøy, åpen kildekode, delingsøkonomi og sirkulær tenkning.
15. Radikal innovasjon
Gjennombrudd i nano- og bioteknologi, robotteknologi, kunstig intelligens og 3D-printing vil revolusjonere verden slik vi kjenner den i dag.
Dette vil kunne løse mange av de store utfordringene som verden står overfor. Samtidig vil denne typen teknologi, i hendene på feil grupper, kunne utgjøre en ny sikkerhetsrisiko.
Det foregår sterke endringer i rammevilkårene for næringslivet og en strategisk posisjonering i forhold til disse trendene vil påvirke hver enkelt bedrifts mulighet for langsiktig verdiskapning.
Trendene medfører endring, nye krav og ikke minst nye muligheter. Norsk næringsliv har vist evne til omstilling før og det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne gjøre det igjen.
Morgendagens vinnere er etter min mening de som er nysgjerrige, prioriterer forskning og utvikling og aktivt ser etter nye muligheter i de endringene som nå utfolder seg.
Vil du vite mer? Les hele rapporten på www.dnvgl.com/about/sustainability/publications
