Sigve Brekke har fått en tung start som konsernsjef i Telenor. Ofte kan det være krevende å overta stolen til ledere som har hatt suksess. Jon Fredrik Baksaas oppnådde vekst gjennom 13 år som toppsjef. Telenor ble en global aktør med 200 millioner kunder.
Men arven etter Baksaas besto også av et problemfylt og kostbart eierskap i russiske Vimpelcom der Telenor eier 33 prosent.
Brekkes intensjon var åpenbart å snu alle steiner og starte med blanke ark, men plutselig var korrupsjonsanklagene også på hans bord.
Økokrim slo til mot tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder, og Brekke måtte fristille fire av sine nærmeste kolleger under pågående etterforskning. Nå har Vimpelcom selv innrømmet at selskapet har brutt korrupsjonsreglene.
Kappet alle bånd til Baksaas
En av Brekkes viktigste oppgaver er å kvitte seg med Vimpelcom-aksjene, men hvem vil kjøpe seg inn i et selskap som er under politietterforskning i flere land?
Jon Fredrik Baksaas som skulle være rådgiver og styrerepresentant i flere av Telenors selskaper, måtte også i fjor høst bekjenne at han ikke hadde gitt en helt fullstendig forklaring til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I tillegg forsvant Brekkes overordnede, styreleder Svein Aaser, ut døra på dagen fordi næringsminister Monica Mæland ikke hadde tillit til ham.
Nå har styret kappet alle bånd til Baksaas, noe som er forståelig med tanke på nye høringer og pågående etterforskning.
- Les også: Er det den ultimate ingeniørmobilen?
Nærmest alene
En kompliserende faktor for rollen som konsernsjef i et statseid selskap, er at man blir nødt til å forholde seg til politiske styringssignaler. Brekke fikk erfare dette da han utvidet ledergruppen med 11 nye menn slik at kvinneandelen ble halvert. Av 21 personer var bare tre kvinner.
Det var nok et dumdristig trekk av Brekke etter kjønnsdebatten som oppsto da han selv fikk jobben. Og selv om det utad var Vimpelcom-saken som forårsaket at Aaser måtte gå som styreleder, gjorde ikke valget av ledergruppe forholdet mellom ham og Mæland bedre.
Sigve Brekke ble stående nærmest alene i den mediestormen som oppsto i kjølvannet av Aasers avgang. Da han nylig la fram resultatene for fjerde kvartal, kom det fram at Vimpelcom-skandalen og Brekkes ønske om en grundig strategigjennomgang hadde kostet Telenor en kvart milliard.
Vil ikke akseptere ukultur
Mæland brukte lang tid på å finne en ny styreleder, men fra nyttår er det tidligere Nordea-sjef Gunn Wærsted som er Brekkes overordnede. Hun signaliserte umiddelbart at kvinneandelen i Telenor-ledelsen var for dårlig, og Brekke har allerede skiftet ut en av sine menn med en kvinne. Forholdet mellom Baksaas og Aaser var tett, også mellom Brekke og Aaser. Nå må han komme best mulig overens med Wærsted og finne seg til rette i et mer årvåkent søkelys fra et styre som ikke vil akseptere noen form for ukultur.
I tillegg til problemene med Vimpelcom i Russland, har Telenor store utfordringer i India og Thailand hvor de må skaffe seg større spektrum for å henge med i konkurransen. Og nye milliardtap i det danske markedet da fusjonsplanen med TeliaSonera gikk i vasken.
Troverdighetsproblem
Påfallende var det også at hans leder i Telenor Norge, Berit Svendsen, i et intervju med NRK, snakket mye om hvordan mannlige ledere kan ha mangler, men ikke blir konfrontert med det når et styre skal velge mellom en mann eller kvinne til en toppjobb. Svendsen var kandidat som konsernsjef.
Brekkes største troverdighetsproblem er at han i over ti år har operert med en offentlig cv der det står at han har en bachelor, til tross for at han manglet et år og to vekttall for å få en slik grad.
Selv kaller han det ikke juks, men slurv. En slik feil vil forfølge ham resten av karrieren. Og han ville aldri fått jobben som konsernsjef om Kapital hadde avslørt dette i mai og ikke i november.
Å lede Telenor globalt er noe helt annet enn å lede selskapet i Asia. Om joviale Sigve Brekke vil lykkes i sin ambisjon om å gjøre Telenor til et verdensledende digitalt fyrtårn, er det allerede reist tvil om.
Fordi han selv har skapt usikkerhet om sine egenskaper.
