Pensjonerte Ivar Brenna har all grunn til å lene seg tilbake i godstolen. Etter 42 år i Kongsvinger kommune har han gjort sitt for å sørge for at trafikk kan ferdes på veiene og at kloakken renner dit den skal.
På 60-tallet gjorde han noe de færreste gjør i dag: Valgte en jobb i kommunal sektor. Det var starten på en livslang karriere som offentlig ansatt anleggsingeniør. Hovedsakelig innen vann- og avløp.
– Behovet for soldater var blitt mindre siden krigen. Jeg slapp unna tjenesten og måtte plutselig se meg om etter arbeid. Ved en tilfeldighet endte jeg opp i Oslo vann- og kloakkvesen, forklarer han.
En stor avdeling og et godt opplæringsapparat var med på å tenne Brennas interesse for faget. Etter noen år ville han hjem til Kongsvinger. En kjapp stopp innom Grue kommune var alt som skulle til før stillingen var ledig i hjemkommunen.
– Det var ikke noe problem å få jobb som ingeniør på den tiden heller. Jeg søkte, og jeg fikk den, minnes pensjonisten.
Les også: De fire viktigste trendene for ingeniører mot 2020
Spredte arbeidsoppgaver
I Kongsvinger deltok han i et lite, men fleksibelt ingeniørteam. Vei, vann og avløp - de fikk gjøre «litt av alt» og var med på å lage forarbeid for politiske beslutninger. Under og over bakkenivå fikk de forme sitt eget hjemsted. Det er noe av fordelen med en jobb i kommunen, påpeker Brenna.
– I det første tiåret var det en voldsom utvikling i Kongsvinger. En oppblomstring av boligfelt og industri. Vi hadde mer enn nok med å følge utviklingen av infrastruktur, forklarer han.
Han fikk jobben en rolig høstdag i 1969, og gikk av med pensjon i 2011. Med små byks klatret han karrierestigen: Fra ingeniør til fagleder, avdelingsleder, nestleder og i en periode enhetsleder i kommunen. Da han gikk av med pensjon, startet han et lite foretak. I dag leier han ut kompetansen sin hjemmefra.
– Jeg har en mobil og en PC, og tar stort sett oppdrag fra folk som kjenner meg fra før. Det er mest for å holde kontakt med faget og miljøet, forklarer han.
Arvtakerens arvtaker
Ingressen under tittelen på denne artikkelen er ren løgn. Samtidig beskriver den utfordringene kommune-Norge står ovenfor. Ivar fant nemlig selv en arvtaker til sin egen stilling internt i kommunen. Arvtakerens stilling skulle det derimot ta to år og tre stillingsutlysninger før kommunen fikk fylt opp.
Problemet ser man ikke bare i Kongsvinger kommune, men i hele landet.
For å erstatte pensjonistene trenger kommunene mellom 10 og 15 prosent av de nyutdannede ingeniørene. I 2013 var det bare 6,2 prosent som valgte kommunen, ifølge tall fra Nito.
Hos sivilingeniørene valgte bare 4,2 prosent av de nyutdannede å gå til kommunen. Et tall som har vært noenlunde likt de siste ti årene, ifølge Tekna.
Les også: Derfor øker sivilingeniørenes lønn mer enn siviløkonomenes
Tryner i lønnsgalloppen
Hele 78 prosent av de spurte i kommunal sektor synes det er vanskelig å skaffe kvalifiserte ingeniører. 66 prosent frykter tap av kompetanse som de ikke er i stand til å erstatte. Årsakene er at kommunene sliter med å konkurrere på lønn og med å finne kvalifiserte søkere.
Forskjellene i lønn mellom kommunal - 36.203 kroner i måneden - og privat sektor er en drøy tusenlapp i det privates favør.
Med årene blir derimot gapet større. Gjennomsnittslønn for Nitos ingeniører var i fjor 50.231 kroner for de private, og 43.689 kroner for de kommunalt ansatte. Blant sivilingeniørene tjener de kommunalt ansatte 13.000 kroner mindre enn de privat ansatte, som kunne rutte med 62.652 kroner i måneden i fjor, ifølge statistikk fra Tekna.
Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører
Frykter en snøballeffekt
Geoteknikk, vann og avløp er områdene der ingeniørmangelen er størst. Det er også innen disse områdene flest går av med pensjon, ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
– Deres arbeid handler om et stort ansvar for helse og sikkerhet knyttet til vannforsyning. Spesielt kritisk er dette når vi vet at vann- og avløpsnettet i Norge generelt er i svært dårlig forfatning, sier administrerende direktør i RIF, Liv Kari Hansteen.
Hun frykter en snøballeffekt. Å utsette vedlikeholdet i dag, gir dyrere vedlikehold i fremtiden. Hansteen mener studenter ikke er godt nok opplyst om mulighetene som gjemmer seg i kommunesektoren. Tidligere omtalte Ivar Brenna sier seg enig, og peker på flere fordeler.
Les også: Ble kjøpt opp av Apple. Skiftet side til den norske konkurrenten
– Mer enn bare faget
– Ingeniørarbeid i kommunen handler ikke bare om å sitte og snevert se på et fagområde. Det handler om samfunnsutvikling. Du kan selv engasjere deg og påvirke det som skjer politisk, opplyser 68-åringen.
Læremulighetene og bredden i arbeidsoppgavene er også store pluss i boka. Han har ingen problemer med å anbefale kommunen som arbeidsgiver.
– Det har vært utfordrende, men jeg har likt meg på jobb hele tiden. Nyutdannede kan ha god nytte av læringsmulighetene i kommunen. Dessuten får man direkte kontakt med innbyggerne, på godt og vondt, sier Brenna, som selv har sittet i førsterekke for klagesaker.
Les også:
Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked
Dette er lunsjpausen som gir deg mest energi
I disse yrkene har du størst mulighet til å gjøre lønnskarriere
