Klimaendringer og ekstremvær gjør at selv mindre elver og bekker kan true bygninger, veier og jernbane. Regjeringen ber alle kommuner kartlegge små vassdrag og ruste seg mot flere flommer.
– Privatpersoner, veiutbyggere, kommuneplanleggere: Alle vil merke klimaendringene. Økende nedbør, stigende temperaturer og mer ekstremvær vil stille større krav til plassering av bygninger, veier og anlegg, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell da han la frem den nye stortingsmeldingen om klimatilpasning.
To uker senere har det gått troll i ord, når storflommen nå herjer flere steder i landet.
Om lag 60 veier er berørt av flommen i Hedmark og Oppland, melder NTB. I tillegg er strekninger på Dovrebanen og Rørosbanen stengt.
Les også: Bygger og bor vi på feil steder?
Kommuner kritisert
Kartlegginger av dagens flomrisikosituasjon viser at 22 000 mennesker og 7500 bygninger befinner seg i områder som kan være utsatt for 200-årsflom. Av disse er det flest flomutsatte bygg og personer i Hedmark og Buskerud. Med dagens klimafremskrivninger forventes det flere steder mer enn 20 prosent økning i flomstørrelsene, heter det i stortingsmeldingen.
Undersøkelsen om tilpasning i norske kommuner fra 2011 viser også at det er store forskjeller mellom kommunene. Mange mindre kommuner sliter med å ta tak i de utfordringene som klimaendringene representerer, heter det i stortingsmeldingen.
Flere kommuner har blitt kritisert for ikke å ta høyde for klimaendringer når de planlegger arealer og utbygginger. Gang på gang blir de rammet av flom er det blitt sagt.
Tidligere miljøvernminister Erik Solheim sa i sin tid til NTB at «kommuner som gir blaffen og ikke griper inn mot prosjekter som kan bli farlige på grunn av klimaendringer, må stilles til ansvar økonomisk».
Onsdag uttalte informasjonsdirektør Jon Berge i If Skadeforsikring til VG at det ikke bør bo folk i landets mest flom- og rasutsatte områder. Politikerne har imidlertid ikke helt skjønt dette, sa han.
Broer og kulverter truet
Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen om klimatilpasningen å lage en oppskrift på hvordan kommunene skal gjøre samfunnet bedre rustet til å tåle klimahendelser som flom og skred.
Hensikten med den såkalte «planretningslinjen», er å legge til rette for at kommunene i deres langsiktige planlegging og i arealplanleggingen sørger for at de blir mindre sårbar for klimaendringene. Den skal ikke bare være en overordnet beskrivelse av farene, men gi en konkret oversikt over tiltak.
Det understrekes også hvordan klimaendringer vil få sideelver og bekkedrag som ikke tidligere har vært noe stort problem, til å flomme over og true bebyggelse og infrastruktur.
«Alle kommuner bør kartlegge de sidevassdrag og bekker der skadepotensialet er stort», heter det i meldingen.
Det er gjort lite farekartlegging av denne typen vassdrag i Norge til nå. I tillegg til utfordringene i tettbygde strøk, kan dette skape store problemer for vei og jernbane, der sikkerheten avhenger av tilstrekkelig dimensjonering av et meget stort antall kulverter og bruer som krysser små bekker og elver.
Les også:
I disse norske byene kan havet synke
.png){kind=logo}
