Avklaringen av hva som er norsk og russisk havbunn åpner for et fredelig kappløp om å kartlegge ressursene, tror nordnorsk oljeindustri.
Styreleder Arvid Jensen i den nordnorske leverandørsammenslutningen Petroarctic er overbevist om at tirsdagens enighet om en kompromisslinje i Barentshavet vil gi et kraftig puff både på norsk og russisk side.
– Oljeindustrien preges av store investeringer og langsiktige satsinger. Med delelinjen på plass får vi en ny rammebetingelse som sikrer forutsigbarhet og trygghet for investeringer, sier Arvid Jensen til NTB.
Undersøkelser
Han spår at det både på norsk og russisk side vil være sterke føringer for å få vite hva som befinner seg i områdene man formelt har vært enige om ikke å undersøke.
– Vi vet at russerne sitter på en del 2D-seismikk. Det er også spekulasjoner om russerne også har foretatt en eller flere relativt grunne boringer i området på 80-tallet. Det er en relativt stor kunnskap på russisk side om geologien, men man mangler kunnskap om reservoaregenskaper i området, sier Jensen.
Ny kartlegging
Han tror vi vil se en rask ny kartlegging når den endelige avtalen er ratifisert.
– Sannsynligheten er stor for at det er ressurser på begge sider av grensen. Når Norge eller Russland setter boret i bakken, vil nok den andre nasjonen følge opp. Det vil i praksis skje parallelt. Begge nasjonene har en sterk interesse av å utforske og ivareta egne interesser, sier Jensen.
Grenseavklaringen vil ifølge Jensen gi en trygghet og en positiv psykologi som åpner for en utvikling av samarbeidet også for andre næringer.
– Avklaringen vil kunne gi positiv utvikling også i andre sektorer som handel, reiseliv og fiskerisamarbeid. Investorer og bedrifter får helt andre og faste rammebetingelser når uvissheten om grensedragningen er borte, sier han.
Pomorsone
Delelinjeavklaringen aktualiserer også tankene som tidligere Statoil-sjef Arve Johnsen fremmet som offentlig utreder i 2006. I regi av Utenriksdepartementets Barents 2020-program lanserte han tanken om en norsk-russisk industriell og økonomisk samarbeidssone.
I den såkalte Pomorsonen skulle landbasert infrastruktur og logistikkjeder plasseres for en norsk-russisk utbygging i Barentshavet.
Det er i dette lyset man må se den annonserte avtalen om grenseboerbevis som Jens Stoltenberg og Dmitrij Medvedev ikke klarte å undertegne i Oslo. En slik avtale vil ikke bare være et første praktiske skritt på veien mot en visumfri grense, men må også sees som en byggestein i en skrittvis utvikling mot en samarbeidssone.
Kjerneområde
Hovedproblemet er at både en tenkt pomorsone og den visumfrie sonen strekker seg inn i Nordflåtens kjerneområde og den russiske grensesonen som det russiske sikkerhetspolitiet FSB har streng kontroll med.
– Det store spørsmålet er hvor Nordflåten er i dette bildet. Vi snakker om Nordflåtens viktigste område. Det vil ha veldig mye å si om det blir tilgang til kystnære områder ut over delingslinjen, sier Bjørn Storvik til NTB.
Han forlot nylig selskapet Rambøl Storvik etter i 16 år å ha vært en av de viktigste døråpnerne og tilretteleggere for norske bedrifter som vil etablere seg i Murmansk-regionen.
Samarbeid
Storvik vil ikke legge for stor vekt på hvor basene for en mulig petroleumsvirksomhet skal ligge. Men han tror det er mer sannsynlig at norsk og russisk oljeindustri vil samarbeide.
– Stockmanfeltet som ligger langt inne i russisk sone er tenkt utviklet med norske og franske partnere. På norsk side har man i alle fall på kammeret diskutert å invitere Gazprom med på norsk side. Jeg tror absolutt det ligger an til et samarbeid over grensene, sier Storvik til NTB.
