Langsomt har det seget inn, også hos regjeringen, at både vei og jernbane er i elendig forfatning.
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen var den første lederen i en av de store etatene som tok bladet fra munnen og snakket om forfallet i veisektoren.
Ofte nevnt
I stortingsmeldingen Nasjonal Transportplan heter det fortsatt etterslep, og ikke forfall, men signalene er likevel klare. Hele 12 ganger er veldikeholdsetterslep, etterslep i vedlikehold eller andre varianter med etterslep brukt i NTP.
Det vises til forrige NTP, der målsettingen var at etterslepet - les forfallet - ikke skulle øke.
Samferdselsdepartementet har kartlagt etterslepet på riksvegnettet til et sted mellom 35 og 40 milliarder kroner, og det tallet inkluderer noe oppgradering av eksisterende veinett.
Les også: Skal bruke et halvt statsbudsjett på samferdsel
500 milliarder
Men etatene ser det annerledes. I forslaget til NTP som de utarbeidet for Samferdselsepartementet heter det at i en 20-års periode er det behov for mellom 400 og 500 milliarder kroner for å sørge for at dagens veinett holder seg innenfor de kravene som er satt i Vegnormalen.
Det innebærer mer enn asfalt og rassikring. Om veinettet blir utbedret til de regler som gjelder, vil det får følger for reisetiden. På E6 mellom Svinesund og Trondheim vil reisetiden bli redusert med 42 minutter.
Mellom Oslo og Bergen vil reisetiden gå ned med tre kvarter. De som reiser E39 mellom Kristiansand og Trondheim vil spare hele syv timer.
Fra Trondheim til Kirkenes er det 102 minutter å spare mens turen fra Drammen til Haugesund vil gi 45 minutter i spart kjøretid.
Regjeringen lover at det skal blli gjennomført tiltak på alle disse strekningene.
Les også: Gir klarsignal til ferjefri E39
Risiko
Men forfallet betyr mer enn forlenget reisetid. I Stortingsmeldingen står det svart på hvitt: Kjente og forventede klimaendringer krever en robust infrastruktur. Dagens etterslep i vedlikeholdet innebærer derfor en risiko.
Også trafikantene på fylkesvegene sliter med dårlig eller ikke noe vedlikehold. NTP fastslår at det ligger behov et sted mellom 45 og 75 milliarder kroner og at det varierer mye mellom fylkene.
Om lag 35 prosent av etterslepet gjelder vegoverbygningen, altså vegfundament og aslfalt. 24 prosent finner vi i forfalne tunneler og 17 prosent er sviktende vedlikehold av bruer og ferjekaier.
Les også: Sparte en milliard på å gi ingeniørene mer frihet
Smuler fra de rikes bord
Regjeringen vurderer det slik at fylkeskommunene ikke selv er i stand til å finansiere nødvendige utbedringer og bevilger derfor 10 milliarder kroner i perioden, av dette får fylkene 2.75 milliarder i den første fireårsperioden.
Den 12. og siste gang etterslep er nevnt gir et ørlite håp: Det etableres et eget program for fornying, herunder å ta igjen etterslep på riksvegnettet.
Les også:
