Selv i et land med små lønnsforskjeller er det forskjeller mellom næringer. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Kommuneansatte gikk mest opp i lønn
Industrihopp
- Etter 1970 har lønnsveksten innen kraftforsyning i gjennomsnitt vært på 7,6 prosent per år. Lønningene i kraftnæringen har noe overraskende økt mer enn lønningene i næringer som har hatt Tiårets lønnskonger , deriblant finansnæringen.
- I perioden etter 1970 har industrien blitt bygget ned i Norge, mens andre næringer har sett vekst. Til tross for industrinedgangen viser tallene solid lønnutviklingen innen en rekke industrinæringer. Det gjelder blant annet verftsindustrien, oljeraffinering og kjemisk industri samt kjemiske råvarer.
- Finansnæringen er likevel ikke blant de knipne. Finansiell tjenesteyting er næringen med nest høyest lønnsvekst etter 1970. Finanslønningene steg i snitt med 7,5 prosent per år.
- Innen varehandel har lønningene steget med 7,4 prosent per år etter 1970. Hotell- og restaurantvirksomhet er ikke langt bak. Dette er i tråd med næringsutviklingen i perioden. Mens industri er bygget ned, har Norge sett vekst i tjenesteytende næringer.
- I bunnen av lista finner vi sjøfarten, som har hatt desidert lavest lønnsvekst i denne perioden. SSB opplyser at dette dels skyldes flere utenlandske arbeidere i næringen, dels at mange ansatte har fått utbetalt lønn i en konjunktursensitiv valuta som dollar.
Utdanning avgjør
Roger Bjørnstad, forskningsleder i Statistisk sentralbyrås seksjon for makroøkonomi, mener mye kan forklares med at flere har høy utdanning.
– En næring som reduserer antall lavt utdannede ansatte fordi virksomhetene investerer i teknologi og ansetter høyt utdannede, vil framstå som en næring med høy lønnsvekst. Flere høyt utdannede gir flere høytlønte, og da øker gjennomsnittslønna, sier han.
Han mener derfor vi må være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner ut fra tallene.
– Hovedinntrykket mitt er at lønnsforskjellene i Norge har vært relativt stabile i denne perioden, særlig sammenliknet med andre land som til dels har opplevd dramatiske endringer i lønnsforskjellene, sier Bjørnstad.
Unge får seniorlønn
Ståle Borgersen, leder av arbeidsgiverpolitisk avdeling i Energi Norge, peker på flere årsaker til at kraftforsyning topper lønnslista.
– Da vi fikk ny energilov i 1991, ble energiselskapene fristilte aksjeselskaper med mer individuell avlønning. Lønna ble mer markedsstyrt, og det er nok én forklaring, sier han.
Han er også enig med Bjørnstad i at utdanningsnivået har endret seg.
– Det har gått en viss inflasjon i høyere utdanning. Når det i tillegg er kamp om arbeidskraften og bedriftene sliter med å rekruttere folk, har de som blir ansatt høy utdanning. Og unge nyansatte har i mange tilfeller fått like høy eller høyere lønn som de som gikk av med pensjon, sier Borgersen.
