Dette bygget produserer ikke bare mer energi enn det bruker i driftsfasen. Det skaper også så mye energi at det veier opp for den energien som er brukt til å produsere og transportere alle bygningsmaterialene som huset består av.
Hele bygget blir på 16 000 m2 BTA og skal romme 750 kontorarbeidsplasser.
Les også: Vil gi deg penger for å energieffektivisere
Powerhouse
Bak dette nybrottsprosjektet står Powerhousealliansen.
Skisseprosjektet er nå ferdig, og flere av løsningene er på plass.
Bygget vil få solceller, men ingen solfangere. En sjøvannsvarmepumpe skal sørge for oppvarming. Til sammen skal dette gi 49 kWh/m2/år.
Driften av bygget er beregnet å kreve 21 kWh/m2/år.
I et 60 års perspektiv vil det kreve 22 kWh/m2/år for å gi like my energi som er gått med til produksjon og transport av byggematerialer.
Dermed står utviklerne igjen med 6 kWh/m2/år som er netto overskudd.
Les også: Du kan få gratis strøm
På nett
Løsningen for hvordan elektrisitet fra solcellene skal ut på nettet er ennå ikke klar.
Mens det i Sverige har vært benyttet i en årrekke er dette nytt i Norge.
– Vi er i en god dialog med Trønder Energi. Det er en jungel av paragrafer og regler, men det lar seg løse, det krever nybrottsarbeid, sier prosjektsjef Carl Henrik Borchsenius hos Entra eiendom.
Les også: Powerhouse søker energihjelp
Solceller viktigst
Bygget blir utstyrt med solceller på taket og tre av veggene. Det er ikke tilfeldig.
.png){kind=logo}
– Vi ønsket ikke å benytte en gigantisk varmepumpe. Det ville vært enklest, men da skaper vi et bygg som er avhengig av at naboer bruker overskuddsenergien. Vi ønsket å bygge et bygg som produserer mer enn det bruker uavhengig av hva som skjer på nabotomtene, sier Borchsenius.
– Vi har gjort grundige målinger og simuleringer før valget ble gjort, å velge produksjonskilde for energien var det første vi gjorde. Det har vært sterke forbedringer i virkningsgraden til solceller på kort tid, og bedre vil det bli, sier Jette Cathrin Hopp, seniorarkitekt og prosjektleder hos Snøhetta.
Hopp forteller at målingene blant annet er benyttet til å plassere vinduer, slik at de mest solintensive områdene av veggene er forsøkt unngått.
– Vi har vurdert vind, vi har vurdert solfangere men uansett hvordan vi gjorde det kom solceller alltid best ut, sier Hopp.
Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing
Mangler standarder
Powerhousealliansen har slitt med manglende standarder.
– Det finnes for eksempel ingen standarder for beregning av energi som er bundet i bygningsmaterialene. Vi må regne det om til elektrisk energi og vi er blitt enige med Sintef om en metode vi mener er god. Det finnes heller ingen omforent standard eller definisjon av hva et plusshus er. Sammen med ZEB har vi laget en som vi mener vi kan stå for, forteller Borchsenius.
Les også: Energipositivt bygg i pluss
Unik ventilasjonsløsning
Ventilasjonsløsningen er unik.
Gulvet er gjort 400 mm tykkere enn det ellers ville vært og her er det lagt inn et plenumskammer for luft.
En marginal økning i dimensjon i føringsveier og over komponenter vil kunne redusere energibehovet til viftedrift betraktelig. Hele systemet skal få så lavt trykkfall at det nærmer seg naturlig ventilasjon.
Ventilasjonskonseptet legger opp til et system med ekstremt lave trykkfall over komponenter og føringsveier, der tilluften tilføres lokalene via et trykksatt, oppbygget gulv.
Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike
Ull som isolasjon
Det er det første skisseprosjektet som nå er avsluttet, og mange valg er fortsatt ikke gjort.
Primærvalget for de deler av fasaden som ikke får solceller er ubehandlet tre, Kebony er også vurdert.
– Vi har vurdert ull shoddy som isolasjonsmateriale, det er resirkulert ull. Vi har også sett på cellulosefiber og andre konvensjonelle isolasjonstyper. Gjennom samarbeidet med ZEB har vi tilgang til enorm kompetanse, men vi har ikke tatt noen avgjørelser ennå. Til det er prosjektet ikke kommet langt nok, sier Hopp.
Les også: Vil fjerne frykten for passivhus
Tre eller bubbledeck
Arkitektene har også vurdert ganske mange bærende konstruksjoner, forteller Hopp.
Foreløpig er det heller ikke her tatt noen avgjørelse.
– Men i skisseprosjektet har vi lagt til grunn at det benyttes stålsøyler og betongdekker med bubbledeck. Vi har også sett på østerrikske CREE, som er en kombinert limtre og betongkonstruksjon. Den har tidligere ikke vært benyttet i Norge.
Les også: Hvor gode er egentlig passivhusene?
Les også: Hydro vil lage plussbygg
Dette bygget produserer 4800 kWh i måneden
– Vi bør bygge bedre enn reglene krever
