En rapport om terror på kraftsystemet i USA konstaterer at få, men velinformerte personer kan mørklegge store områder over svært lang tid, med USAs kraftnett sårbart for terror .
– USA-rapporten er nesten som om vi kunne skrevet den selv. Tiltakene rapporten etterlyser er nesten identisk med det vi har og jobber hardt med her i Norge, sier Arthur Gjengstø, seksjonssjef for beredskapsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Lavterskel-tilbud
– USA-rapportens beskrivelser av strategi og anbefalinger stemmer godt med hvordan vi tenker også i Norge, fra fysisk sårbarhet for installasjoner og hva som må til for å bedre sikkerheten slik at ikke viktige objekter blir et lavterskel-tilbud for terrorister. Vi må sørge for høye nok terskler rundt disse målene, slik at disse i seg selv virker avskrekkende for folk som vil trenge seg inn, sier Gjenstø til Teknisk Ukeblad.
Han mener imidlertid at det norske kraftsystemet er robust, og at konsekvenser av enkelthendelser derfor vil bli begrenset.
Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge
Utsatte transformatorer
USA-rapporten trekker fram tilgjengelige transformatorstasjoner, som kan mørklegge store områder dersom de blir skadet.
Norge har nær 1500 klassifiserte anlegg, med tilhørende krav om beskyttende sikring. Rundt 950 av dem er transformatorer.
Konsekvensen av en ødelagt transformatorstasjon ble tydelig illustrert i fjor. En graveskade på en kabel på Frogner i Sørum førte til overspenning og en ødelagt transformator i nærheten.
Resultatet ble sonevis utkobling over store deler av Romerike, og påfølgende langvarige nødtiltak.
To års bestillingstid
– Å bestille en ny transformator tar nå heller to år, enn ett, som tidligere. Å bytte en transformator er en enorm oppgave. Bare transporten av disse stasjonene krever egne planer.
Nettoperatørene må sørge for god beredskap gjennom redundans i nettet, midlertidige omkoblinger og mulighet for å omdisponere transformatorer fra andre steder, påpeker Gjengstø.
Les også:
El kan erstatte oljekjeler i Oslo
Strømnettet stopper ny svensk kjernekraft
Ikke NVEs ansvar
– USA-rapporten skisserer store tap av menneskeliv ved langvarig utfall. Kan det skje i Norge, for eksempel om vinteren?
.png){kind=logo}
– Hvor sårbart samfunnet er avhenger av to ting: Det ene er sikkerheten i kraftsystemene og annen kritisk infrastruktur. Det andre avhenger av hvor flink hver enkelt er til selv å begrense virkningen av strømbruddet. Dette er faktisk utenfor vårt ansvarsområde. Vi ser dessverre alt for mange som tar strømmen for gitt, sier Gjengstø til Teknisk Ukeblad.
Datasikkerhet
Beredskapssjefen mener at tilstanden i den norske nettstrukturen og investeringstakten i nettutbygging nok er bedre enn i USA. Dessuten har Norge økonomiske insentiver som stimulerer investeringer i sikringstiltak.
Cyber-trusselen er imidlertid like aktuell her hjemme som i USA.
– Kraftsystemet blir et stadig mer avansert IKT-system, som overvåkes og styres av Scada-systemene. Den kritiske betydningen av disse blir bare større og større, sier Gjengstø.
Nødstrøm
Beredskapssjefen peker imidlertid på manglende investeringer i nødstrømsaggregat hos mange store og viktige institusjoner som et problem i Norge, uten å ville trekke fram konkrete navn.
– Stormen Dagmar i 2011, hvor en halv million mennesker ble berørt, var en øyeåpner for mange. Men det er dessverre slik at ekstremvær og ødeleggelser fort blir glemt, sier Gjengstø.
Les også: Ekstremvær kan lamme Helse-Norge
Nye retningslinjer
I Norge har hvert enkelt produksjons- og nettselskap ansvar for å sikre egne anlegg og ha gode og oppdaterte sikkerhets- og beredskapsplaner.
NVE fører uanmeldte og skriftlige tilsyn. NVE er i innspurten av en gjennomgang av hele sikkerhetsregelverket som vekter alle tenkelige ekstraordinære situasjoner, inkludert sabotasje og terror, men også vær og vind og tekniske havarisituasjoner.
Før jul skal ny forskrift om sikkerhet og beredskap i energiforsyningen være klar.
Etterlyser statlig ansvar
Fylkesberedskapssjef i Hordaland, Arve Meidell, uttalte i forrige måned til NRK at han han frykter at kritisk infrastuktur, som kraftsystemet, ikke tåler krisesituasjoner.
Meidell mener problemet ligger i hendene på kommersielle aktører, og at Norge mangler kapasitet og backupsystemer om noe går galt.
Sammen med leder i Sivilforsvaret i Hordaland, Anne-Margrethe Bollmann, mener han staten skal ta tilbake kontrollen over den kritiske infrastrukturen. Det fraråder NVE.
– Det er jeg helt uenig i. For det første er jo nettet i all hovedsak eid av det offentlige. For det andre stilles det tydelige krav, og tilsynsvirksomheten har økt sterkt de siste årene. Svaret på dagens og morgendagens utfordringer er ikke å skru klokka tilbake til gårsdagens tiltak, sier Gjengstø.
Les også:
Skal bruke 50-70 milliarder på strømnettet
Så kaotisk blir det når 600 millioner mister strømmen
Mistet styringen over kraftsystemet
