Partene i forhandlingene om Oslopakke 3 gratulerer hverandre med å ha kommet fram til en avtale, men skyver uenigheten om en eventuell utbygging av E18 mot Asker foran seg.
– Kampen om E18 fortsetter, konstaterte Oslos samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne) etter at hun og de andre forhandlingspartnerne mandag la fram avtalen om Oslopakke 3.
Det vanskelige temaet om utvidelse av E18 vestover endte med en beslutning om å bygge ut deler av den første parsellen på om lag 2 kilometer fra Lysaker til Strand.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) trekker fram at det er en reduksjon på 19 kilometer fra den opprinnelige vedtatte utbyggingen fra Filipstad til Drengsrud i Asker. Dessuten skal den delen av veien som bygges, nedskaleres med ett felt.
Ber om alternative planer
En beslutning om den resterende delen av strekningen kan tidligst ventes å foreligge mot slutten av 2019 eller mest sannsynlig begynnelsen av 2020.
I mellomtiden ber Oslo og Akershus sin forhandlingspartner Statens vegvesen om å utarbeide alternativ for strekningen Strand-Drengsrud. Målet med planene er å sikre reduserte kostnader og samtidig at veikapasiteten inn til Oslo ikke øker.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) leser imidlertid avtalen slik at det blir utbygging også etter den første fasen.
– Avtalen snakker om hele strekningen og at vi skal begynne å bygge første parsell, og at det ikke legges noen restriksjoner eller begrensninger på arbeidet med de videre parsellene, sier han til NTB.
- Les også: Åpnet verdens lengste jernbanetunnel
Virke ber Solvik-Olsen gripe inn
Hovedorganisasjonen Virke er oppgitt over at situasjonen er uavklart og ber samferdselsministeren rydde opp.
– Virke mener E18 er et prosjekt av nasjonal betydning. Jeg har tillit at statsråden tar sitt nasjonale ansvar når han sier at avtalen snakker om hele strekningen, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen.
Solvik-Olsen svarer slik på spørsmål om han akter å sørge for fortsatt utbygging av den såkalte Vestkorridoren:
– Avtalen til tross: Dette er fortsatt en statlig vei. Det er vi som har ansvaret og tar det vesentligste beslutningene. Men det er jo alltid en fordel hvis alle berørte parter er enige i det som skjer, sier Solvik-Olsen.
- Les også kommentaren: «Få fart på Fornebubanen!»
– Bompenger og tilskudd ikke nok
Staten skal betale for halvparten av de store kollektivløftene, og Solvik-Olsen vil nå se nærmere på detaljene.
– Vi må forvente en rimelig byrdefordeling her mellom stat, bilister, kollektivreisende, grunneiere og Oslo og Akershus fylkeskommune. Det kan ikke være slik at Oslo ønsker seg masse ting, men sender regningen til alle andre enn seg selv, sier samferdselsministeren.
Statsminister Erna Solberg (H) mener også kommunene vil måtte bla opp mer for å finansiere samferdselspakka. Økte bompenger og statlige tilskudd er ikke nok, sier hun til NTB.
- Les også: Slik virker en tunnelboremaskin
Nye T-banestrekninger
Partene i forhandlingene var svært fornøyd da de etter måneder med vanskelige forhandlinger kunne legge fram til en avtale som forlenges til 2036. Ord som «paradigmeskifte» og «historisk endring» ble brukt om samferdselspakken.
Penger til Fornebubanen, baneløsning for Nedre Romerike (til Ahus) og ny tunnel i sentrum for T-banen er med i avtalen. Videre settes det av 2,8 milliarder kroner til nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen.
Samferdselsbyråden peker på at partene er blitt enige om et mål om å reduseres biltrafikken over bomringen med 15 prosent innen 2019.
– Det vil gjøre et 200.000 mennesker som i dag lever med for høy luftforurensning, vil få det mye bedre i løpet av de neste årene, sier hun.
