Strykprosenten har vært jevnt fallende i årene etter at Kvalitetsreformen kom i 2003.
"Enkelte lærere"
Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentorganisasjon, mener at universiteter og høyskoler har fordi det dagens finansieringsmodell gjør at det koster dem penger å stryke for mange studenter.
Espen Tveitevåg, leder i NITO-studentene, mener også at dette kan være en medvirkende faktor til at færre stryker.
– Jeg tror ikke det er en utbredt praksis, men jeg tror at det kan være lærere der ute som har vært med på å gjøre denne utviklingen mulig ved å lette på kompetansekravene. Den positive trenden skyldes nok først og fremst Kvalitetsreformen, sier Tveitevåg.
Men han ser også forbedringer av studietilbudet, som kan ha ført til at flere fullfører studiene.
Stabilt
– Hvis vi ser på ingeniørutdanningen alene ser vi at strykprosenten har vært stabil rundt 12,6 prosent de siste tre årene, etter at NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene kom i 2008. Før evalueringen lå strykprosenten på 14,4 prosent og 13,5 prosent. For meg er dette et tegn på at utdanningsinstitusjonene har kommet med tiltak for å bedre forholdene, sier han.
Han legger til:
– Fremdeles er strykprosenten høyere enn for andre utdanninger, men vi håper at den kommende nye rammeplanen for ingeniørutdanningene kan gjøre det lettere å utdanne seg til ingeniør samtidig som vi kan holde kompetansekravene oppe, sier Tveitevåg.
Tall for i strykprosenten i hele 2010 foreligger 15. februar.
