Sist uke lanserte regjeringen sin bredbåndspolitikk for neste stortingsperiode, med 50 Mbit/s fast bredbånd og 8 Mbit/s mobilt bredbånd over hele landet.
Prislapp: 14 milliarder kroner.
Handling
IKT Norge krever at myndighetene legger handling bak sine planer ved å reservere de rette frekvensene for mobilt bredbånd.
– Skal vi få til fremtidens mobile bredbånd, må vi ha tilgang til frekvenser, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge.
Konflikt
Her er det duket for konflikt: Det er ennå ikke avgjort om det ledige frekvensområdet etter analog tv-kringkasting skal benyttes til digital-tv eller mobilt bredbånd.
Det aktuelle frekvensområdet som blir ledig strekker fra 790 til 862 Mhz og kalles ”den digitale dividenden”.
– Som bedriftsbrukere og forbrukere kommer vi til å venne oss å ha bredbånd der vi er, enten det er på arbeidsreise eller fisketur, sier Hoff og varsler økt behov i fremtiden: Neste generasjon mobilt bredbånd bygger på teknologien som kalles Long Term Evolution (LTE). Dette er rent IP-basert formidling av informasjon og vil kunne by langt høyere hastigheter enn det som er mulig i dagens 3G-nett.
LTE
– Nå snakkes det mest om LTE, og skal vi få til dette, må vi ha tilgang til frekvenser. Det er snakk om at samfunnet kan spare milliardbeløp med mobilt bredbånd. Da må myndighetene sørge for at de ledige frekvensene ikke går til TV, men til økt bredbåndskapasitet, sier Hoff.
Bredbåndspolitikken håndteres av fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV).
Hun var varsom med å tone flagg med hensyn til utspillet fra IKT Norge under lanseringen av arbeidet med å øke kapasiteten.
– Vi trenger både fast og mobilt bredbånd, siden vi er mye på farten. Spørsmålet om den digitale dividenden er en aktuell sak, men ligger til avgjørelse hos Samferdselsdepartementet, var hennes kommentar.
Går for bredbånd
Samferdselsdepartementet har ennå ikke bestemt seg. På sine nettsider er siste bevegelse i saken en henvisning til en EU-høring om bruk av dette frekvensområdet i Europa.
Her er det omdiskutert hvordan dividenden skal benyttes. Blant de som har tonet flagg, går de fleste får å bruke frekvensene til mobilt bredbånd.
Hvis frekvensene ikke går til digitalt bakkenett, kan det bety at en aktør som Riks-TV kan få dårligere tekniske konkurransevilkår i fremtiden.
