Krever CO2-fond for å rense skip og tungtransport

Regjeringen er på glid. 

På Stortinget er det bare SV som har foreslått CO₂-fond, men blitt nedstemt. Med støtte fra NHO og en så å si samlet maritim næring, regner partiet imidlertid med at CO2-fond er nærmere realisering.

Norges klimaforpliktelser med 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 kan ikke nås uten kraftige tiltak. Kombinasjonen økt CO₂-avgift og støttefond, er en pisk og gulrotordning industri og rederier kan godta.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Avgift opp - inn i fond

– NO_x-fondet har vært en stor suksess. Vi ønsker en tilsvarende modell for andre skadelige gasser, som CO₂. Sett gjerne opp mineraloljeavgift og CO₂-avgift, men sett pengene i et fond. De som vil investere i ny teknologi som får ned utslipp eller bytte til energibærere med lave eller ingen utslipp, kan søke penger fra fondet og får lavere avgift, sier fiskebåtreder Tore Roaldsnes i Nordic Wildfish.

Ifølge NHO kan et CO₂-fond redusere utslippene fra tungtransporten med 20-50 prosent. Uten å gjøre noe, vil CO₂-utslippene fra næringslivets transporter fortsette å øke frem mot 2030, ifølge utslippsframskrivninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).

I 2014 var de norske CO₂-utslippene på 53,2 millioner tonn. Veitransport, personbiler, gods og anleggsmaskiner, bidro med 12,3 millioner tonn og skipsfart 3,3 millioner tonn.

• Gigantskipet har fått landstrøm: Bruker like mye strøm i døgnet som en husstand gjør på et år

Elbil-modell

NHO-lederen etterlyser incitamenter på samme linje som elbiler har nytt godt av.

– Når dagens politikk ikke virker, trenger vi en ny. Næringslivet ønsker å bidra, men da må pisken suppleres med gulrot, sier Skogen Lund.

Fredag 28. oktober leverer Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sin rapport til statsminister Erna Solberg. Ett av forslagene kan være å opprette et CO₂-fond, en gulrot flere næringer etterlyser.

Grønt kystfartsprogram, med DNV GL og Rederiforbundet i føringen, overleverte 5. oktober «Sjøkart for grønn kystfart» til lederen for utvalget, Idar Kreutzer.

Rederiforbundet og maritim industri trekker fram CO₂-fond som et godt virkemiddel for CO2-reduksjoner og som kan bidra positivt til norsk eksportindustri.

Kreutzer var ikke direkte avvisende til forslaget, men ville ikke forskuttere noen konklusjoner, men sa likevel:

– CO₂-fond har økende oppslutning. Men innretninger er viktig. Det må tenkes nøye igjennom hvilken effekt man ønsker og hvordan den skal oppnås, sa Kreutzer til TU. 

• Slapp unna under klimatoppmøtet: Nå ber skipsredere selv om CO2-tiltak

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor

Positive i Finansdepartementet

I forslaget til Statsbudsjett for 2017, trekker Finansdepartementet fram NHOs innspill om CO₂-fond, men har ikke tatt det med konkret.

I en epost til TU skriver imidlertid statssekretær Jørgen Næsje fra Frp at regjeringen i Nasjonalbudsjettet har varslet at den vil være positiv til å vurdere et eventuelt konkret forslag fra næringslivet om et privat CO₂-fond etter modell av NOx-fondet for økninger i drivstoffavgifter.

– Erfaringene fra NO_x-avtalen viser imidlertid at slike prosesser kan ta tid. NO_x-avgiften og fritaket for virksomheter som har inngått miljøavtale med staten ble vedtatt av Stortinget høsten 2006, men NO_x-avtalen ble først undertegnet 14. mai 2008 og godkjent av ESA 16. juli samme år, skriver Næsje.

Bruker ikke pressmiddel

Venstre har vært i harnisk over at statsbudsjettforslaget til regjeringen ikke er grønt nok. Likevel har partiet ingen planer om å bruke CO₂-fond som brekkstang.

– Vi legger fram vårt alternative statsbudsjett 1. november. Da vil det komme fram hvilke krav vi vil stille til regjeringen. Men vi har ingen planer om å foreslå CO₂-fond og bruke det i budsjettforhandlingene, sier pressesjef i Venstres stortingsgruppe, Jan Christian Kolstø til TU.  

NHO-sjef Skogen-Lund påpeker at det er oppnådd mye med personbilene, med en politikk som har satt skikkelig fart i salget av elbiler. 

– Det finnes i dag ingen liknende virkemidler for næringslivets transporter, til tross for at utslippene fra lastebiler, busser, varebiler, anleggs- og landbruksmaskiner, ferger, nærskipsfart og fly er dobbelt så store som fra personbilparken, sier hun i en pressemelding.

• Karahavet: Her flytter russerne et isfjell på 1 million tonn

Avgift betaler CO₂-kutt

Slik kan et CO₂-fond virke: Alle som forplikter seg til å redusere sine CO₂-utslipp, får redusert avgift eller slipper avgift. Beløp tilsvarende avgiften, betales inn til et fond der medlemmer av ordningen kan søke støtte til CO₂-reduserende tiltak. 

Modell er NO_x-fondet. Det ble opprettet etter en avtale mellom næringslivet og staten i 2008 og videreført i 2011-2017. Regjeringen har sag at den vil forlenge avtalen. I dag er 15 næringsorganisasjoner med. Gjennom avtalen skal næringsorganisasjonene sørge for konkrete reduksjoner av de miljøskadelige nitrogenoksid-gassene. 

Virksomheter som slutter seg til avtalen får fritak for NO_x-avgift. Fondets eneste oppgave er å finansiere NO_x-reduserende tiltak som skal sørge for at Norge tilfredsstiller internasjonale krav. 

Tiltak virker

NO_x-fondet har siden opprettelsen redusert Norges utslipp med 30.00 tonn NO_x, men skal ytterligere 4.000 tonn ned innen utgangen av neste år. Hvert år har fondet 700 millioner kroner til fordeling. Støtten fra fondet har blant annet vært en pådriver for å bytte dieselmotorer med LNG-motorer.

Innenriks skipsfart er ikke den største bidragsyteren til norske klimagassutslipp, men stor nok til at tiltak vil monne. Teknisk hokuspokus er det heller ikke snakk om.  

Allerede med dagens teknologi og bytte til mer klimavennlige drivstofftyper som LNG, biodrivstoff og batterihybride løsninger, kan skipsfartens utslipp reduseres betraktelig, det vil si 20-23 prosent.

• Studentene har utviklet verdens minste kappe- og sløyemaskin: Nå kommer henvendelsene fra hele verden