Det viktigste klimatiltaket denne stortingsperioden er å bygge ut mer fornybar energi i utviklingsland, mener 47 prosent av de spurte i en TNS Gallup-undersøkelse.
Det såkalte Klimabarometeret ble gjennomført tidligere i år, og i dag kom Klimabarometeret 2.
– Dette tyder på at folk har et bevisst forhold til at utslippene øker raskt i mange utviklingsland, og at mange oppfatter at Norge har noe å bidra med på disse områdene, sier Daniel Rees i TNS Gallup i en pressemelding.
Fornøyd med resultatet
Energi Norge (tidligere EBL) har flere medlemmer som driver med fornybar energi i u-land og syns dette er en positiv utvikling.
– Jeg er glad for at folk ser dette med fornybar energi. 2008 ble det første året hvor fornybar energi enn fossil energi. Og det ble bygget mer i u-landene enn i i-landene, sier direktør Steinar Bysveen.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er glad for at folk ønsker satsing på fornybar energi i u-landene. Nylig åpnet Solheim et vannkraftverk i Uganda, et prosjekt hvor TrønderEnergi og SN Power samarbeidet: Les saken her
– Vi har startet et utviklingsprogram for vann- og solkraft i u-land, som blir en stolpe i bistanden, sier Solheim. – Vi er godt i gang, det er godt folk verdsetter det.
Frykter for tradisjonell bistand
Men Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) i energi- og miljøkomiteen frykter at Solheim skal glemme ordinær bistand til fordel for energiprosjekter.
– Hva skal dette gå på bekostning av? Solheim har mange stolper i utviklingspolitikken. Men klassisk bistand med mat og medisiner må vi også ha, sier Hjemdal.
Partiene er like
Mange av de spurte i undersøkelsen oppfatter de politiske partiene som like i klimapolitikken.
– Det kan ha med klimaforliket på Stortinget å gjøre. Det kan ha bidratt til å depolitisere saken at alle ser ut til å være enige, sier Rees.
Men folk ønsker politisk ledelse, og at noen tvinger dem i klimavennlig retning.
– Det ser ut til være en holdning som deles av ganske mange, sier Rees.
– Folk for passive
Men Erik Solheim mener folk er for tilbakelente, og ønsker mer engasjement.
– Det er en bred, men passiv tilslutning i klimapolitikken, sier han.
Han mener det fortsatt er en betydelig andel av befolkningen som er i tvil om klimaendringer, og sier at forskere burde sammenligne skepsisen mot klimaendringer med tidligere skepsis mot at røyking fører til kreft.
– Det er en betydelig hemsko. Det pedagogiske problemet er at klimaendringer er snikende, sier Solheim.
