I et felles representantforslag ber Høyre og Frp om at regjeringen fremmer en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen neste år om kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Partiene ber om at regjeringen kommer med “konkrete tiltak for å sikre en sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri i regionen i årene fremover”.
Forslagsstillerne ønsker samtidig en gjennomgang av kriteriene for igangsetting av de to mobile gasskraftverkene som Statnett har installert i regionen, slik at Stortinget får diskutert disse på nytt.
– Ikke fulgt opp
Stortinget har flere ganger siden 2005 behandlet representantforslag om å be Regjeringen fremme en handlingsplan om kraftsituasjonen i Midt-Norge.
I 2006 sa uttalte daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen at han arbeidet med en handlingsplan for Midt-Norge, og at den skulle legges fram tidlig på høsten.
Men det ble det ikke noe av, og Enoksens to etterfølgere, Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen, har heller ikke fulgt opp arbeidet med handlingsplanen.
“Dette er et løftebrudd overfor Stortinget. Regjeringen har i det hele tatt vært svært passiv i forhold til å møte den utfordrende kraftsituasjonen i Midt-Norge. Dette til tross for at forsyningssituasjonen i Midt-Norge har vært alvorlig gjennom hele foregående stortingsperiode og fortsatt er det”, heter det i forslaget fra Høyre og Frp.
Les også: Setter press på Riis-Johansen
Langsiktige løsninger
Partiene krever at det må på plass langsiktige løsninger snarest for å få på plass ny produksjon av kraft i regionen, og i Møre og Romsdal spesielt. De krever at "ekstraordinære tiltak" vurderes.
Kraftlinjen på 420 kV mellom Ørskog og Fardal vil tidligst være på plass i 2015, noe også Statnett har bekreftet.
“Frem til den tid er det behov for å sette i verk tiltak som kan gi økt kraftproduksjon slik at vi unngår urimelig høye strømpriser i forhold til resten av landet, og i ytterste konsekvens at man må ta i bruk de mobile gasskraftverkene for å unngå en strømkrise”, heter det i forslaget.
Alternativ månelanding
Høyre og Frp viser også til at Industrikraft Møre i langt tid har hatt planer om et gasskraftverk på 450 MW i tilknytning til Hustadmarmors virksomhet i Elnesvågen i Møre og Romsdal. Det ville kunne produsere 3,7 TWh i året. Men i utslippstillatelsen er det krav om fullskala fangst av CO 2 fra oppstart. Dersom det skal finansieres av utbyggeren alene, blir den økonomiske risikoen for stor til at prosjektet lar seg realisere, påpeker partiene.
De åpner derfor for å flytte steg to av regjeirngens ”månelandingsprosjekt” for fangst og lagring av CO 2 fra Mongstad til Elnesvågen.
Les også: – Gasskraftverk gir CO2-kutt
“Man da vil da unngå de betydelige kostnadsmessige, teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge et fullskala anlegg for fangst av CO 2 i et ”varmt” gasskraftverk i drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk. Dette kan være en løsning både i forhold til utfordringene på Mongstad og i forhold til forsyningssituasjonen i Midt-Norge som fortjener å bli seriøst vurdert”, heter det i forslaget.
Les også: – Staten bør betale CO2-rensing
Venter på svar
Høyre og Frp påpeker også at Industrikraft Midt-Norge i flere år har hatt konsesjon og utslippstillatelse for et gasskraftverk på Skogn på 800 MW som ville gi over 6 TWh kraft, men at oppstartfristen går ut i 2012 og må fornyes hvis det skal kunne bygges.
Selskapet har søkt Olje- og energidepartementet om en forlengelse av oppstart til 1. januar 2016, men har ventet i om lag to år på svar fra departementet på søknaden. Også dette prosjektet ville ifølge Høyre og Frp være viktig for å øke den regionale kraftproduksjonen i Midt-Norge.
Ved begge anleggene vil det være muligheter for fangst og lagring av CO 2,, påpeker forslagsstillerne.
Optimal lokaliseringDe mener videre at det er behov for å se på om dagens tarifferingssystem gjør at lokaliseringen av ny kraftproduksjon og nye store forbrukskilder blir samfunnsøkonomisk optimal.
“Blant annet bør såkalt negativt anleggsbidrag for investeringer i kraftproduksjon som avlaster behovet for ny nettutbygging kunne vurderes slik at det blir et større samspill mellom de økonomiske vurderingene når det gjelder produksjon og forbruk av elektrisk kraft og når det gjelder nettinvesteringer”, mener partiene.
