Nær 20 000 fagfolk må sertifiseres, og alle større beholdere som inneholder visse klimagasser må inspiseres jevnlig når en EU-forordning trer i kraft til sommeren.
Mens nordmenn i flere år har fått offentlig støtte til å kjøpe flere varmepumpeløsninger, kommer det nå EU-krav som kan gjøre det mer krevende for bedrifter og husholdninger å ha varmepumpeanlegget i drift.
Les også:
Pålagt kontroll
En ny EU-forordning som skal sikre kontroll med visse fluorholdige klimagasser, innfører krav om at alle stasjonære kjøleanlegg, luftkjølingsutstyr, varmepumper og brannvernsutstyr med mer enn 3 kilo HFK-gass, må gjennomgå jevnlig kontroll.
EU-forordningen omfatter også kompetansekrav til alle som håndterer klimaanlegg i biler. Formålet er å forhindre at det ikke oppstår lekkasje av klimagasser.
Les også: Varmepumper øker maksforbruket
Flere omfattes
Svært få varmepumpeanlegg har en fyllingsgrad på 3 kilo HFK-gass i dag. Det gjelder også såkalte væske/vann-varmepumper, og pumper med flere innedeler. Til sommeren skal EU-reglene revideres, og det er ventet at den nedre grensen for når kontrollkravet inntrer, senkes.
– Til sommeren vil EU trolig diskutere om kravene skal tre i kraft for anlegg ned mot 0,5 kilo. Blir denne grensen vedtatt må langt flere anlegg gjennomgå lekkasjekontroll, sier daglig leder Lisbeth Solgaard i Isovator, som skal lede arbeidet med å implementere det nye regelverket i berørte bransjer.
Les også: Toshiba best i varmepumpetest
Eiers ansvar
Konsekvensen kan være at samtlige boliger med varmepumper må kontrolleres av godkjent kontrollør hvert år.
Det vil i så fall være eiers ansvar å påse at kontrollene blir gjennomført. Det koster rundt 2–4000 kroner å få utført service på varmepumpeanlegg i dag, ut ifra hvor langt firmaet må reise.
AREA, høringsinstansen for EU i alle saker som berører kuldebransjen, har i sin høringsuttalelse gått inn for å senke den nedre mengdegrensen til bare 100 gram HFK-gass, med unntak for kjølemedier i husholdningene.
Les også: Sprengkulde ga oljeboom
Unntak for kjøleskapet
– Det er forventet at mengdegrensen går ned. Kommer grensen helt ned i 100 gram, blir alt omfattet. Da er det bare kjøleskapet og fryseboksen som slipper unna, sier bransjeleder for kulde, Stig Rath i Foreningen for ventilasjon, kulde og energi (VKE).
EU-forordningen får også store konsekvenser for snaut 20 000 ansatte som jobber i bransjer som håndterer klimagassene.
Alle må sertifiseres
Rundt 3500 ansatte som jobber med ventilasjon, kjøle- og klimaanlegg, må gjennomgå en sertifiseringsprosess.
Hele 15 000 ansatte innen bilbransjen må få utstedt et kompetansebevis før de får lov til å montere eller håndtere kjøleanlegg i biler.
– Dette innebærer store kostnader for bransjen, sier Rath i VKE.
I forrige uke valgte Klif Stiftelsen Returgass' datterselskap Isovator AS til jobben med å sørge for at alle som jobber med de fluorholdige klimagassene er godt nok skolert.
Les også: Varmepumpekrig til Forbrukerombudet
– Cowboyvirksomhet
– Dette skal bli en god sertifiseringsordning, og slå beina under det vi betegner som cowboyvirksomhet i bransjene, sier daglig leder Lisbeth Solgaard.
Tore Lillemork i Bilimportørenes Landsforening ønsker også F-gassforordningen velkommen.
– Nå slipper vi at noen starter et rent aircondition-verksted for biler uten den riktige kompetansen. Det ser vi tilfeller av i dag, sier Lillemork.
