Hydro har planer om å investere mellom 7 og 8 milliarder kroner i nytt aluminiumssmelteverk på Karmøy.
Men for å ta beslutningen som kan redde hundrevis av arbeidsplasser, krever selskapet å få tilgang på rundt 4,5 TWh kraft.
– Vi trenger stabile, langsiktige og konkurransedyktige vilkår for kjøp av elkraft for å ta en investeringsbeslutning, sier informasjonssjef Halvor Molland.
Beklager
Under fusjonsforhandlingene med Statoil ga Hydro fra seg sin eierandel på 50 prosent i Naturkraft, selskapet som står bak gasskraftverket på Kårstø. Dette anlegget kan produsere over 3 TWh kraft.
På Energirike-konferansen i Haugesund i august ble Hydro-direktør Torstein Dale Sjøtveit spurt om hvorfor han ikke gjorde mer for å beholde eierskapet i gasskraftverket.
– Jeg var ikke spesielt glad for den løsningen. Men det er jo slik at man må gi litt – særlig i siste helg før alt skal smelle. Man får ikke alt som man vil, og det var noen resonnementer i det som jeg ikke kan trekke her, svarte Sjøtveit.
Nyansering
Når Teknisk Ukeblad tar kontakt, moderer Sjøtveit utsagnet.
– Personlig var jeg ikke glad for den løsningen. Men fra et annet perspektiv er det heller ikke vanskelig å se at Naturkraft faller naturlig inn i StatoilHydro, og jeg stiller meg følgelig bak de helhetlige vurderingene som ble gjort ved delingen av energiporteføljen, sier Hydro-direktøren.
Hydro vil ikke si om eierskap i Kårstø-kraftverket ville gjort det lettere å ta en investeringsbeslutning for Hydro Karmøy.
– Det viktige for oss er langsiktig tilgang på kraft til konkurransedyktige betingelser. Eierskap i Naturkraft ville i seg selv ikke gjort dette lettere. For å kunne ta en investeringsbeslutning på Karmøy må vi ha om lag 4,5 TWh i minst 30 år. En 50 prosents andel i Naturkraft ville gitt oss rundt 1,6 TWh, sier Lars Nermoen, informasjonssjef for Marked i Hydro.
Lav lønnsomhet
Ifølge Montel powernews mener analytikere at Kårstø-anlegget bare kommer til å produsere mellom 30 og 45 prosent av det kraftverket har kapasitet til på grunn av lave strømpriser og høye gasspriser. Da utbyggingen av Kårstø ble planlagt og vedtatt, var gassprisene langt lavere enn de er nå. Flere kilder Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med spekulerer i om gasskraft er for dyrt for Hydro. Lars Nermoen, informasjonssjef for Marked i Hydro, vil ikke bekrefte dette.
– Det avhenger av betingelsene i gassalgsavtalen. Som kjent skal aluminiumsverket som vi bygger i Qatar forsynes med kraft fra et gasskraftverk.
– Er det aktuelt for Hydro å investere i gasskraftproduksjon, eventuelt å kjøpe tilbake eierandeler i Naturkraft? – Vi har ingen slike planer, sier han.
NHO-organisasjonen Norsk Industri og LO-forbundet Industri Energi kjemper sammen for å få på plass flere gasskraftverk i Norge. Svein Sundsbø i Norsk Industri vil ikke kommentere at Hydro mistet eierskapet i Naturkraft. – Dette er forhandlinger mellom to selskaper. Derfor ønsker jeg ikke å mene noe om det, sier han. Fagforbundet Industri Energi ønsker heller ikke å uttale seg om saken.
Statoil har solgt seg ut av gasskraft
I 2004 solgte Statoil seg ut av Naturkraft og i sommer kvittet selskapet seg med eierandelen i Industrikraft Midt-Norge – som har konsesjon for å bygge ut et gasskraftverk i Skogn. På spørsmål om hvorfor det nå har blitt viktigere for Statoil å ha eierskap i gasskraftproduksjon svarer informasjonssjef i Statoil, Ola Morten Aanestad, at Naturkraft ble ansett som tettere knyttet til olje- og gassvirksomheten i fusjonsforhandlingene. – At Hydros andel i Naturkraft skulle inngå i StatoilHydro ble avklart i forbindelse med fusjonsavtalen. Eierandelen i Naturkraft var en del av den totaliteten begge selskaper stilte seg bak. Det var jo olje- og gassaktivitetene som skulle inngå i fusjonen, sier han.
Full strid
Statkraft eier de resterende 50 prosentene i Naturkraft. Ifølge Dagens Næringsliv har Statkraft havnet i full strid med Statoil etter den planlagte StatoilHydro-fusjonen fordi Naturkrafts store kunde Statoil plutselig blir medeier. – StatoilHydro får fullt innsyn i vår virksomhet på Kårstø, sier Statkrafts konserndirektør, Jørgen Kildahl til avisen. Statkraft har henvendt seg til Olje- og energidepartementet for å finne en løsning på striden. – I lys av vårt behov for alternative gassavsetningsmuligheter, er det svært bekymringsfullt at StatoilHydro blir tilnærmet enerådende i gassmarkedet på norsk sokkel, heter det i brevet.
Statkraft hevder å ha vært i kontakt med Statoil med sikte på å finne løsninger for Statkrafts avsetningsmuligheter for gass, uten å lykkes. Statoil har avvist denne muligheten fordi eksportkapasiteten er fullbooket. – Gjennom kommunikasjon med Gassco har Statkraft fått bekreftet at Statoils utsagn om fulle gassrør ikke er riktig, hevder Statkraft overfor departementet.
----------------------------------------------------------
Må på plass innen et år
Hydro hevder at det må på plass en avtale om langsiktig kraft innen ett år dersom metallverket på Karmøy skal utvides.
Årsaken til Hydros hastverk er omstillingskostnader på mellom en halv og en milliard kroner i forbindelse med nedleggelsen av Søderberganlegget i 2009. I 2000 ble Hydro Aluminium Karmøy pålagt nye og strengere rensekrav fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Men selskapet har fått utsatt utslippstillatelse til å drive de gamle Søderbergovnene til 2009.
– Det er mulig for oss å gå in på kommersielle avtaler for å få tak i kraften vi trenger. Men vi er avhengig av at staten ønsker industri i landet, sier Hydro-direktør Torstein Dale Sjøtveit uten å utdype ytterligere hva han mener. Han påpeker imidlertid at flere stater i Europa har stor vilje til å legge til rette for industri, og at det derfor bør være mulig å få til en løsning i Norge.
I dag er Statkrafts mandat fra Stortinget å opptre som en kommersiell aktør. Men Hydro Aluminium ser for seg at politikerne på en eller annen måte kan intervenere uten at dette bryter med EØS-reglene.
– For tre-fire år siden trodde man ikke at ny aluminiumsvirksomhet ville bli etablert i Norge, og helst utenfor Europa. Nå mener vi at vi kan betale en høyere kraftpris på Karmøy enn hva kraftprisen vil være mange steder i utlandet, fordi det er fordelaktig å utvikle et eksisterende verk. Dessuten er vi nært det europeiske markedet, sier Dale Sjøtveit.
