Når peak oil og kommende energimangel nå blir tema for et spørsmål fra en stortingsrepresentant, er det trolig for første gang.
Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen tar opp temaet etter å ha lest om det i Teknisk Ukeblad, og ber energiministeren ta initiativ til en studie av fenomenet.
Han viser til en Shell-rapport som TU har skrevet om. Selskapet spår et gap som gradvis øker til 110.000 terawattimer energi i 2050.
Sa nei til forskning
Solvik-Olsen har også lagt merke til at Utenriksdepartementet nylig avslo en søknad fra Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) om å studere følgene for sikkerhetspolitikken av en peak oil.
Les saken her: Avslo peak oil-forskning
«I lys av enorm vekst i verdens energiforbruk samt usikkerhet om verdens energitilgang og de følger det kan få, vil Statsråden ta initiativ til en studie av temaet?» spør Solvik-Olsen.
Skriftlige spørsmål er ikke gjenstand for debatt i Stortinget, og statsråden må svare innen seks virkedager.
Mange spår oljetopp
– Hvorfor tar du opp dette?
– Jeg har lenge vært opptatt av globale energispørsmål og Norges rolle som stor energieksportør. Peak oil er interessant i det perspektivet, og det kommer stadig opp. Man kan ha ulike perspektiver på når dette skjer, men det er viktig for Norge å vite mer om dette. Tror man på peak oil vil prisene stige på lang sikt. Tror man for eksempel at USA vil bli en stor gasseksportør, så vil prisene synke. Vi trenger perspektiver på dette som politikere. Det er bedre at Nupi forsker på dette enn at vi sitter og synser, sier Ketil Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
– Miljøer som det amerikanske og det tyske forsvarsdepartementet tar nå opp dette spørsmålet?
– Energi er en av de viktigste drivkreftene i verden. Viser det seg at man har mer eller mindre energi enn man tror, påvirker det hvordan man oppfører seg. Markedet tilpasser seg nok svingninger i energisektoren, men hva med konsekvensene? Se bare på Midtøsten nå, med uroen rundt matpriser. Dette er drivkraft for endringer. Da er det greit at vi er mest mulig bevisst på verdens energisituasjon. Det har noe med stabiliteten rundt oss å gjøre. En verden med mye energi er trolig bedre enn en verden med lite energi og stor knapphet på ressurser, sier Solvik Olsen, som vil vite mer om klodens energisikkerhet framover.
– Vi som politikere har ansvar for å utvikle alternativ som kan fases inn når oljen faller i produksjon. Det kan hende det er mer enn nok skifergass og oljesand til at dette ikke er et problem. Men jeg vil gjerne vite mer om dette. Hvis det er mye riktig i bekymringene rundt peak oil, så er dette en enorm bekymring, sier Ketil Solvik-Olsen.
Mange spår oljetopp
Oljeselskapet Shell er ikke alene om å spå en kommende energimangel, enten på grunn av geologisk mangel på fossil energi eller manglende investeringer i leting og utvinning.
Allerede i 2009 studerte britiske Energy Research Council over 500 ulike industridatabaser og rapporter om oljeutvinningen. Konklusjonen var at peak oil skjer før 2030, og sannsynligvis før 2020.
Les saken her: – Oljens fall før 2030
Samtidig understreket OECD-landenes energiorgan IEA at det må finnes olje tilsvarende ett nytt Saudi-Arabia hvert tredje år for å kompensere for produksjonsfallet i eksisterende brønner som da var på 4 prosent årlig.
95 prosent av all transport og 99 prosent av all matproduksjon er oljebasert, ifølge organisasjonen Global Witness. Høyere oljepris vil påvirke globale mat- og transportvaner.
Shell: Kan bli krise
Flere oljeselskaper tror fortsatt på vekst innen fossil energi, blant andre Exxon Mobil og BP: Tror på fossil vekst
Både Total og Shell mener vi må forberede oss på energimangel og påfølgende omstilling. Det kan bli en mulighet, men også en krise, sier Shell i rapporten Signals and Signposts.
Les saken:
Statoils konsernsjef sa nylig til Teknisk Ukeblad at det blir vanskelig å skaffe nok energi framover: Helge Lund varsler energikrise: <br/> – Klarer ikke å produsere nok olje
Det er stor usikkerhet rundt hvor mye olje verden kan produsere. De største oljeprodusentene er nå statskontrollerte selskaper i til dels lukkede land. Mange av dem holder hemmelig hvor mye olje de har igjen, og hvor mye de har potensial til å utvinne.
Analytikerne i IHS Cambridge Energy Research Associates mener det fortsatt er fysisk nok olje til å holde verdensproduksjonen på et litt humpete platå i noen tiår til. Spørsmålet er hvor mye penger vi er villige til å investere i å få den opp.
Les saken: – Nok olje til 2030
Krangler om peak oil
USAs energidepartement bestilte i 2005 rapporten
Peaking of World Oil Production: Impacts, Mitigation, and Risk Management, et arbeid ledet av Robert Hirsch. Der beskriver han følgene av peak oil som drastiske, spesielt for transportsektoren.
Hirsch-rapporten kom ikke med spådommer om når peak oil ville inntreffe, men i en bok som kom ut i fjor skrev Hirsch at peaken trolig kommer før 2015. Boken heter The Impending World Energy Mess, og der hevder Hirsch at 55 av 65 oljeproduserende land som han har studert er over produksjonstoppen.
Her hjemme har Econ Pöyry nettopp lagt fram en studie betalt av Samferdselsdepartementet som viser at peak oil vil snu opp-ned på hele tranportsektoren.
Les saken her: Transport etter oljens tid
Søker på nytt
Uansett om peak oil kommer nå eller om 20-30 år mener forskerne ved Nupi at følgene kan bli alvorlige og bør undersøkes. De søker derfor på nytt om støtte til å forske på dette fra et sikkerhetspolitisk ståsted, etter avslaget fra Refleks-programmet.
– Vi har søkt om støtte fra et program som dekker alt av norsk utenrikspolitikk og har lite budsjett, så jeg klandrer dem ikke for å gi oss avslag. Men det er for lite fokus på dette i norsk politikk. Det burde vært større, sier avdelingsleder Ståle Ulriksen ved Nupis avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering (ASK) til Teknisk Ukeblad.
– Hvorfor det?
– Fordi dette vil føre med seg store samfunnsmessige endringer, både i hvert enkelt land og internasjonalt. Det er det vi ønsker å se på, sier Ulriksen.
Frykter stormaktskamp
– Hvilke følger kan peak oil gi, tror du?
– Det vil jo føre til en ustabil økonomi. Men det jeg personlig er mest opptatt av er i hva grad stormakter kan stole på markedet for å få tak i den energien de trenger. Hvis de gjør det, kan man ha grunnlag for en relativt fredelig utvikling. Dersom stormaktene føler at de må ha fysisk kontroll på energikildene, så er det jo duka for en mye sterkere konkurranse og mer aggressiv internasjonal politikk. Det kan påvirke spørsmål om krig og fred, sier Ulriksen.
– Hvorfor skal vi i Norge bry oss om det?
– Fordi Norge er en stor energieksportør. Man sitter på ressurser som vil bli omstridt. Man må regne med å komme under sterkere press. Norge er opptatt av å bygge ut internasjonale institusjoner og få en verdensorden der man forholder seg til lover og regler. En økt stormaktsrivalisering om energi vil true dette. Norge har skaffet seg disse ressursene ved å ha gode havrettsjurister som møysommelig har bygget ut et internasjonalt regime som lar oss ta kontroll over kjempestore havområder. Hvis disse regimene blir erodert kan det bli press på Norge.
– Ikke bare Norge
– Hvorfor har det vært så lite diskusjon om dette temaet blant norske politikere?
– Det er ikke bare Norge som ignorerer dette. Det er relativt få regjeringer som tar dette veldig alvorlig. Men det tyske og amerikanske forsvaret har begynt å drøfte dette. Politikken er rimelig kortsiktig, sier Ståle Ulriksen.
Les også:
– Peak oil er politikernes beste venn
Det internasjonale energibyrået:<br/> Råoljen er over toppen
