Krig og økt usikkerhet i Europa setter søkelyset på Forsvarets organisasjon, materiell og teknologi. Riksrevisjonen kom nylig med en rapport om Forsvarets informasjonssystemer for kommunikasjon. Målet med undersøkelsen var å vurdere om Forsvarets kommando- og kontrollinformasjonssystemer understøtter Forsvarets operative evne til effektiv og sikker kommunikasjon.
Konklusjonen var brutal: Det er store mangler både når det gjelder samvirke og sikkerhet. Riksrevisjonen beskriver situasjonen som «svært alvorlig». Konsekvensene for samfunn og berørte borgere kan i verste fall utgjøre en risiko for liv og helse.
Ulik teknologi
Forsvaret har systemer med ulik teknologi som kan hindre samhandling, og sårbarheter i IKT-systemene kan svekke operativ evne. Forsvaret mangler systemer for å oppdage og stanse digitale angrep. Videre har styringen vært så svak at verdien av investeringene er svekket. Hele IKT-området lider av uklare ansvarsforhold mellom etatene og manglende kompetanse.
I tillegg pekes det på en vesentlig risiko knyttet til den pågående IKT-satsingen i Mime og Mast-programmene. Det er i seg selv oppsiktsvekkende siden dette er to relativt nye satsinger fra Forsvarsmateriell. Nye investeringsprosjekter innen IKT er samlet i et program som heter Mime, også kalt kampnær IKT, mens MAST står for militær anvendelse av skytjenester.
Avtalen med Kongsberg
Senest i mai signerte Forsvarsmateriell og Kongsberg Defence & Aerospace en intensjonsavtale for samarbeid om programvare og løsninger for taktisk ledelse i Forsvaret. En begrunnelse for å velge Kongsberg er at de bringer med seg et stort nettverk av partnere og underleverandører.
Nettopp den avtalen ble nylig gjenstand for et kritisk søkelys i en dokumentar i Dagens Næringsliv. Den skildrer en konflikt mellom Forsvarsmateriell og Lividi, som har levert det taktiske kommunikasjonssystemet Hermod, som brukes av norske soldater i dag. Avtalen om oppdatering og vedlikehold er gått ut, og Lividi har gått til søksmål mot Forsvarsmateriell. Avtalen med Kongsberg-Gruppen ble inngått uten at Lividi ble involvert. Det lille selskapet i Bærum har helt siden systemet ble tatt i bruk i 2015 ønsket en videreutvikling og rettigheter til programvaren som er basert på gründerens doktorgrad.
Forsvarsministeren svarer om Gyrihaugen: Vil gi Forsvaret mer kontroll over planer og investeringer
Kritikk fra industrien
Riksrevisjonens alvorlighetsgradering viser at dagens kommunikasjonssystem må videreutvikles. Og at Kongsberg vil være en god partner for Forsvaret, er det ingen grunn til å tvile på, men da må man også sørge for et ryddig forhold til sine nåværende leverandører.
FFI etablerte i fjor høst innovasjonssenteret ICE worx for å få mer samarbeid mellom Forsvaret og industrien, uten at dette ennå har gitt konkrete resultater i ny form av ny teknologi. Konflikten illustrerer problemet som også kom til uttrykk under et seminar om teknologi og innovasjon ved FFI tidligere i høst. Der ble det reist kritikk fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening om at det hjelper lite med stadig nye rapporter om behov for innovasjon og ny teknologi om man ikke åpner opp for større kontakt med industrien. Det er krevende for mindre bedrifter å komme i dialog med Forsvaret, og utvikling av teknologi krever finansiering. Men det er gjerne de mindre utviklingsmiljøene som har de beste løsningene. Slik Lividi faktisk hadde i 2015.
Dramatisk mangel på FoU
Nå hadde norsk forsvarsindustri en omsetningsvekst på 8 prosent i fjor. Det høres kanskje positivt ut, men det er verdt å merke seg at det ikke skyldtes økt leveranse til det norske Forsvaret, men til andre norske kunder utenfor det militære og til utenlandske kunder. Det var primært store og mellomstore leverandører som kunne registrere en økning, mens den falt hos de små. Derimot er det grunn til å rope varsko når det gjelder FoU-virksomheten, som har falt med hele 37 prosent! Det vitner om altfor lite fokus på utvikling av ny teknologi.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har utløst en forventning om flere ordrer og mer innovasjon i år. De 91 virksomhetene som har svart på undersøkelsen sier at det er et økende behov for STEM-kompetanse (science, technology, engineering, mathematics).
Gram vil rydde opp
Nå har forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) – etter bare seks måneder i statsrådsstolen – innsett at noe må gjøres for å få opp effektiviteten i Forsvaret. Til Aftenposten 10. november sier han at det er for dårlig styring, at det brukes for mye penger uten at det gir styrket kampkraft og at hele situasjonen er alvorlig. For eksempel har forsvarssjefen måttet kutte i sitt budsjett for å få råd til flere soldater, men det går for sakte. Hele systemet bærer preg av ansvarspulverisering. Gram vil gi mer makt til forsvarssjef Eirik Kristoffersen og hans ledere, det vil si at de skal stå friere til å disponere ressursene i forhold til Forsvarsdepartementets byråkratiske og dominerende rolle i dagens styringsmodell.
Alle deler av Forsvaret har fått seg en vekker med krig i Europa. Riksrevisjonens alvorlige kritikk og regjeringens krav til effektiv beredskap viser at det var på tide.
FFI-direktør: – Vi må være villige til å kutte noen hjørner
.png){kind=logo}
