Dermed fremstår bygg som en sektor med svært lave utslipp.
Les også: Ingen it i Klimakur-tallene
– I forhold til premissene som er gitt, er svarene som kommer i Klimakur riktige, men det kan stilles spørsmål ved om premissene er riktige, sier Ida Bryn, sivilingeniør hos Erichsen & Horgen og en av RIFs fremste eksperter på energibruk.
Bryn sitter også i den store arbeidsgruppen for energieffektivisering som er oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet.
Fyre med ved
Bryn peker på at selv om den norske vannkraften gir ren elektrisk kraft så er vi en del av et felles strømnett der Norge også importerer strøm som langt fra er CO
2-fri.
– Jeg stiller spørsmål om det er riktig å se så isolert på Norge. Det ville vært veldig interessant å se på Klimakur på nytt med andre CO 2-belastninger på de øvrige energikildene. Eleffektivisering er jo ikke noe tema i det hele tatt. Det gjør oss til et ekstremt annerledesland og stimulerer ikke på noen måte til verken teknologi- eller produktutvikling.
– Å fyre med ved er et billig og raskt alternativ for å bli CO 2-nøytral. Men jeg er usikker på om man overskuer konsekvensene for lokalt klima ved en slik løsning, sier Bryn.
Slik det kommer frem i Klimakur er det kun transport, industri og petroleumssektoren som spiller betydelige roller for å kutte CO 2-utslipp. Bygg faller nesten utenom.
– Jeg er ikke overbevist om at dette er det eneste riktige, selvfølgelig er det viktig også å gjøre noe på byggsiden
Automatisering av bygg
Bryn peker på at det er langt mer å gjøre på bygg enn å satse på utstrakt bruk av bedre isolering og passivhus. Valg av lys, styringssystemer, automatisering og teknisk utstyr med lavere energibruk er viktige forhold som knapt er ofret noe oppmerksomhet i Klimakur.
– I mange eksisterende bygg er det ikke styringssystemer i det hele tatt, eller det er forskjellige systemer som ikke snakker sammen. Det er et stort potensial for optimalisering av styring og automatisering.
Ifølge Bryn er det et stort gap mellom reell energibruk og teoretisk behov.
– Mye av det gapet skyldes manglende styring. Enova har gjort beregninger som viser at det er et sparepotensial på mellom fem og 20 prosent. Men anslagene er usikre for det finnes ikke god nok dokumentasjon.
