Norske utslipp
I perioden 1990–2008 økte de samlede utslippene av klimagasser i Norge med åtte prosent, fra om lag 50 millioner tonn CO 2-ekvivalenter i 1990 til 54 millioner tonn i 2008. De tre største kildene til utslipp av klimagasser i Norge er transportsektoren med 32 prosent av totale utslipp, petroleumssektoren med 27 prosent og industrisektoren med 26 prosent. Til sammen 85 prosent.
Kilde: Klimakur
Bygg
I Klimakur 2020 har vi vurdert utslippene fra bygg i driftsfasen, det vil si fra forbrenning av fossile brensler som brukes til å dekke oppvarming av rom og tappevann i driftsfasen av bygget. Sektoranalysen for bygg har analysert framtidig utvikling av klimagassutslipp fra bygg til å være nedadgående og i 2020 til å være 1,3 mill tonn CO2. Sektoranalysen viser at det til en relativt lav kostnad er mulig å fjerne størstedelen av disse utslippene innen 2020 ved hjelp av konverteringstiltak og/eller energieffektiviseringstiltak. Energieffektiviseringstiltakene har svært liten effekt på CO2- utslippene, siden de for det meste reduserer forbruk av elektrisitet, og derfor er mer interessante i energisammenheng.
Kostnadene for konverteringstiltak har et spenn fra minus 770 kr per tonn til 3 100 kr per tonn. De fleste tiltakene koster fra 1 000 kr per tonn og nedover.
Kilde: Klimakur
Dermed fremstår bygg som en sektor med svært lave utslipp.
Les også: Ingen it i Klimakur-tallene
– I forhold til premissene som er gitt, er svarene som kommer i Klimakur riktige, men det kan stilles spørsmål ved om premissene er riktige, sier Ida Bryn, sivilingeniør hos Erichsen & Horgen og en av RIFs fremste eksperter på energibruk.
Bryn sitter også i den store arbeidsgruppen for energieffektivisering som er oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet.
Fyre med ved
Bryn peker på at selv om den norske vannkraften gir ren elektrisk kraft så er vi en del av et felles strømnett der Norge også importerer strøm som langt fra er CO 2-fri.
– Jeg stiller spørsmål om det er riktig å se så isolert på Norge. Det ville vært veldig interessant å se på Klimakur på nytt med andre CO 2-belastninger på de øvrige energikildene. Eleffektivisering er jo ikke noe tema i det hele tatt. Det gjør oss til et ekstremt annerledesland og stimulerer ikke på noen måte til verken teknologi- eller produktutvikling.
– Å fyre med ved er et billig og raskt alternativ for å bli CO 2-nøytral. Men jeg er usikker på om man overskuer konsekvensene for lokalt klima ved en slik løsning, sier Bryn.
Slik det kommer frem i Klimakur er det kun transport, industri og petroleumssektoren som spiller betydelige roller for å kutte CO 2-utslipp. Bygg faller nesten utenom.
– Jeg er ikke overbevist om at dette er det eneste riktige, selvfølgelig er det viktig også å gjøre noe på byggsiden
Automatisering av bygg
Bryn peker på at det er langt mer å gjøre på bygg enn å satse på utstrakt bruk av bedre isolering og passivhus. Valg av lys, styringssystemer, automatisering og teknisk utstyr med lavere energibruk er viktige forhold som knapt er ofret noe oppmerksomhet i Klimakur.
– I mange eksisterende bygg er det ikke styringssystemer i det hele tatt, eller det er forskjellige systemer som ikke snakker sammen. Det er et stort potensial for optimalisering av styring og automatisering.
Ifølge Bryn er det et stort gap mellom reell energibruk og teoretisk behov.
– Mye av det gapet skyldes manglende styring. Enova har gjort beregninger som viser at det er et sparepotensial på mellom fem og 20 prosent. Men anslagene er usikre for det finnes ikke god nok dokumentasjon.