Staten svikter sin oppgave om å sikre befolkningen et driftssikkert distribusjonsnett for strøm, konkluderer Riksrevisjonen med støtte i en Norconsult-rapport som ble lagt fram i dag.
Det er særlig tilsynet med de enkelte regionale nettselskapene som svikter, og resultatet er nedslående:


Les også:
– Om lag halvparten av nettselskapene i tilstandsundersøkelsen har anlegg med feil og mangler som ut fra en teknisk vurdering bør rettes opp. Dette er feil og mangler i anleggsdeler som er vitale for driftssikkerheten, skriver Riksrevisjonen.
Ingen tar ansvar
Det er oppstått et ansvarsvakuum mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) når det gjelder tilsyn, skriver Riksrevisjonen i rapporten.
– Dårlig samhandling mellom de to etatene kan føre til at tilstanden i distribusjonsnettet kan forverres uten at energimyndighetene får kunnskap om det, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Taper budsjettkampen
Dagens ordninger, som den såkalte inntektsrammereguleringen og KILE-ordningen gjør at nettselskapene i stor grad selv kan veie utgiftene til tekniske investeringer i strømnettet opp mot eierutbytte eller utgifter til andre deler av virksomheten.
Dermed taper distribusjonsnettet for strøm – og til sjuende og sist strømkundene – budsjettkampen. Et betydelig etterslep på utstyrssiden er i ferd med å bli synlig, selv om dette ikke foreløpig kan dokumenteres gjennom statistikkene for driftsstans og strømbrudd, ifølge rapporten.
Les også:
– Dårlig kontroll
NVE baserer i dag sin kontroll med nettselskapene på regelverksutvikling og i mindre grad på teknisk ettersyn – til tross for at dette ligger under direktoratets ansvarsområde i energilovforskriften, skriver Riksrevisjonen.
– Konsekvensen (...) kan være at enkelte anlegg på sikt vil få en tilstand som kan gå drastisk ut over driftssikkerheten, heter det i rapporten.
Les også:
Lite interessert
DSB har et visst praktisk tilsyn for å sikre at anleggene ikke representerer fare for liv, helse og materielle verdier - men er for lite flinke til å tilrettelegge for at undersøkelsene kan brukes av andre - som NVE.

.jpg)
NVE har altså ikke selv fysisk tilsyn med tilstanden i distribusjonsnettet, men benytter seg i liten grad av tilsynsrapportene til DSB. Heller ikke departementet virker å være særlig interessert, kan man tolke ut fra rapporten:
– Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementet omtaler opplysninger i DSBs sårbarhets- og beredskapsrapport fra 2005 som "udokumenterte påstander". Riksrevisjonen vil i den anledning understreke at opplysningene er fra en offisiell rapport fra DSB, lyder det krast fra Riksrevisjonen.
Les også: FFI: Kraftsystemet mer sårbart
Ansatte ber selv om DSB-pålegg
At viktige nyinvesteringer utsettes og bortprioriteres i nettselskapene, illustreres av DSB selv i sine tilsynsrapporter, noe som også er framhevet av Riksrevisjonen i dag:
«DSB opplever stadig oftere at driftspersonell i flere nettselskaper etterspør DSB-pålegg om utbedringer - for at dette skal bli gjort. Det gir ifølge DSB grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad nettselskapene ivaretar sine forpliktelser», skriver Riksrevisjonen.