Norsk gass er ifølge næringen selv noe av svaret på klimakrisen, dersom den fortrenger kull som energikilde på kontinentet. Men utviklingen går i stikk motsatt retning, viser en ny rapport.
– Det er synd at gasskraft faller raskere enn langt mer forurensende kullkraftproduksjon. Kvoteprisene for CO2 har til nå ikke utløst det skiftet fra kull til gass og fornybar energi som vi gjerne skulle sett, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Faller mindre
Kraftproduksjonen i EU basert på gass er redusert med snaut 22 prosent fra 2012 til 2014. Olje falt snaut 21 prosent i samme periode, mens nedgangen for kull var på 9,8 prosent, ifølge Eurelectric – kraftprodusentenes europeiske forening.
Rapporten er basert på tall fra EUs 28 medlemsland samt Norge, Sveits, Island, Tyrkia og Serbia. Den forteller at EU-landene nå henter 56 prosent av strømmen sin fra lavkarbonkilder, hvorav kjernekraft står for om lag halvparten.
Selv om kjernekraft har hatt en marginal nedgang de siste to årene, er energikilden den største i Europa. Av 3.025 terawattimer produsert i 2014, sto kjernekraft for 831. Den nest største energikilden var kull med 759 TWh, eller milliarder kilowattimer.
Til sammenligning sto gass for 459 TWh, vann for 360, vind for 249, sol for 94 og olje for 46.
Grønnere
Det samlede forbruket falt fra 3.129 terawattimer i 2012 til 3.025 i 2014.
I samme periode ble fornybar kraftproduksjon bygget ut i høyt tempo. Solkraft økte med 34 prosent, vindkraft med 23 prosent og vannkraft med 12 prosent.
– Strøm blir en stadig viktigere del av klimaløsningen, både på grunn av økt fornybar produksjon, og fordi brukere av strøm ikke slipper ut CO2, sier Ulseth.
Baksiden av medaljen er manglende fleksibilitet, for sol- og vindkraft kan ikke reguleres på samme måte som vannkraft og fossil energi.
– Utbyggingen av mer fornybar kraft i Europa øker behovet for reservekapasitet i perioder med lite sol og vind. Her kan norsk fleksibel vannkraft spille en viktig rolle i årene fremover. Dette bekreftes ved at EU har satt nye strømkabler fra Norge til Tyskland og Storbritannia på sin prioriteringsliste, hevder Energi Norge-sjefen.
Danmark er i øyeblikket mest utsatt med hele 45 prosent ikke-fleksibel produksjon, etterfulgt av Portugal, Spania og Irland. Norge får til sammenligning nær 100 prosent av strømmen fra fleksibel vannkraft.
- Les også: Slik fungerer «Norges nye månelanding»
