– Verdenssyn og ideologi forklarer mye, sier Marthe H. Austgulen ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).
Folk aksepterer eller feier til side vitenskapelig informasjon ettersom det passer standpunkter de allerede har, og skillet går langs politiske og ideologiske linjer.
Det er altså ikke slik at økt kunnskap automatisk vil medføre en enighet i befolkningen som tilsvarer enigheten i forskningsmiljøene.
En fersk undersøkelse av 1500 amerikanere viser faktisk at blant de med størst innsikt og kunnskap er det et større sprik mellom folks forståelse av klimarisiko.
Les også: – Elbil mindre miljøvennlig enn diesel
Mange er usikre
Også norske forskere undersøker hva klimaskepsisen skyldes. Marthe H. Austgulen, vitenskapelig assistent ved Sifo, har nye data her hjemmefra som viser hvor utbredt den er.
– I vår norske undersøkelse oppgir 42 prosent at de mener alvorlighetsgraden ved klimaendringer er overdrevet.
– Samtidig sier 68 prosent seg enige i at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, sier Austgulen.
Hun forteller at resultatene fra den amerikanske undersøkelsen stemmer godt overens med den norske.
Cicero-direktøren: – Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er så overbevisende at jeg ikke er i tvil
Ta på alvor
De amerikanske forskerne peker på tidligere forskning som viser at folk med mer egalitære verdier ofte er veldig uenige med folk som har mer individualistiske verdier når det gjelder spørsmål om samfunnsrisiko, enten det er snakk om kjernekraft eller HPV-vaksiner.
Dette henger sammen med folks tendens til å tilpasse bevisene til de holdningene som dominerer i gruppa de hører til.
– Ideologi er en grunnleggende faktor som forklarer folks holdninger. De tolker informasjonen de får inn en bestemt ramme. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at mer kunnskap vil snu holdningene, kommenterer Eivind Stø, forskningssjef i Sifo.
Han tror dette kan knyttes til en redusert tro på vitenskapen generelt i samfunnet.
– Det er likevel viktig å understreke at flertallet av befolkningen støtter FNs klimapanel. De som benekter klimaendringer er ganske få, mens det er et ganske stort antall mennesker som ikke er sikre, sier han.
– Jeg tror det er lurt av miljøorganisasjoner og myndigheter å ta disse menneskene på alvor, sier Stø.
Les også: Lederen for FNs klimapanel trues på livet
Parti og miljøverdier
Også den norske undersøkelsen viser at variablene for utdanning og kunnskap har liten forklaringskraft når det gjelder klimaskepsis. Også her er det verdenssyn og ideologi som innvirker mest.
– Partitilhørighet og miljøverdier forklarer mest i vår modell, sier Austgulen.
Blant folk som stemmer på Fremskrittspartiet er det klart flere klimaskeptikere.
– Er dette mekanismer som virker inn på forskere også, på den måten at de finner det de ønsker å finne?
– Det håper jeg virkelig ikke. Det strider i alle fall mot alle prinsipper i forskningen. Samtidig viser spørreundersøkelser at klimaforskning
er den forskningen nordmenn har minst tillit til.
Austgulen og Stø er på linje med de amerikanske forskerne når de sier at mer informasjon ikke nødvendigvis er det beste miljøtiltaket når det handler om klima.
– Om man tilpasser informasjonen til de ulike aktørene, så vil det gjerne ha en større effekt, sier Austgulen.
Hun mener det er viktig å sette fokus på at folk tolker informasjon inn i de referanserammene de har fra før.
Les også: Det er teknologisk mulig å nå togradersmålet
Manglende tiltro
En annen faktor som bidrar til klimaskepsis er politikernes manglende handlekraft, mener Austgulen.
– Det er ikke så lett for enkeltindivider å tro at det handler om et stort problem når politikerne gjør så lite, sier hun.
De norske forskerne stilte også spørsmål om klimapolitikk i sin undersøkelse, og resultatene viser at mange mangler tiltro til norsk klimapolitikk og myndighetenes evne til å gjennomføre det de har lovet.
Den amerikanske studien er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.
Les også:
Isen på Grønland smelter raskere enn noensinne
– Kinas CO2-utslipp har nådd EU-nivå
