– Jeg så at vi hadde for høyt energibruk. Energibruken vår passet heller ikke inn i vår profil, og et slikt prosjekt i eget hus ville gi oss verdifull erfaring, forteller Tor Mjøs hos Norconsult.
Forbildeprosjekt
I 2008 satte han ned en intern arbeidsgruppe som så på mulighetene for å spare, deretter fikk han klarsignal fra ledelsen.
Det finnes verken standarder eller krav i Enova-systemet for denne typen oppgradering.
Mjøs fikk Enova til å godta målene han hadde satt, strømsparingen hans fikk status som forbildeprosjekt.
– Enova stiller krav om dokumentasjon. Det var bevisst at vi gikk til dem, for da er det lettere å vise til hva vi har oppnådd når vi skal tilby å gjøre lignende innsparinger for kunder.
Datasenter
Før prosjektstart lå energibruken på 274 kWh/m², det er høyt for et slikt bygg og skyldes at datasenteret for hele selskapet ligger i hovedkontoret i Sandvika, dermed blir det produsert langt mer varme enn de 700 arbeidsplassene skulle tilsi.
Dessuten er det 1000 flere ansatte i Norconsult i dag enn da prosjektet startet.
Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge
For varmt og for kaldt
SD-anlegget hadde ikke kapasitet til å håndtere de nye kravene, og ble skiftet til et mer oppdatert og moderne system for sentral driftskontroll.
Deretter ble det behovsstyring for varme, ventilasjon og lys, ved siden av å skifte belysning.
– Vi hadde varme og kjøling på samtidig, og vi hadde altfor høy temperatur om vinteren, opp til 25 grader. Om sommeren var det nesten motsatt, i deler av bygget var det for kaldt.
Temperaturregulering
Nå har hvert cellekontor egen temperaturregulering som fungerer, og de ansatte kan selv velge temperatur.
Det viser seg at mange velger 20 grader, og avtrekksluften, som viser summen av alt, har langt lavere temperatur enn før prosjektet startet.
Overskuddsvarmen fra datarommene benyttes nå til å varme garasjen, og når kantinen får nytt gulv, skal datamaskinene levere gulvvarmen.
Behovsstyring
Så var det belysningen. Beregninger viste at LED fortsatt er for kostbart å bruke i cellekontorene.
Dermed ble det installert nye armaturer med tradisjonelle rør. I korridorer og smårom er det nå montert LED.
– Vi fikk relativt liten gevinst på installert effekt, men de gamle lot seg ikke behovsstyre. Vi er mye ute, og målinger viser at vi har spart over 50 prosent på behovsstyring.
Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing
Sensor virket ikke
Mjøs valgte å bruke to sensorer i hvert kontor, en for tilstedeværelse og en for lysmåling, begge integrert i den nedhengte lysarmaturen.
Bevegelsessensoren fungerer bra, selv når folk sitter stille. Skulle den tro at rommet er tomt, slår den først lyset ned til 15 prosent, og det er tilstrekkelig å vifte litt med hånden.
Om man er ute kortere tid, holdes lysrøret varmt og det går på igjen umiddelbart.
Sensoren for lysmåling derimot fungerte ikke som forutsatt.
– Vi kjørte tester i to år før vi kjøpte, og da virket de utmerket. Alle i lysbransjen sier de kan levere, vi trodde dette var hyllevare og valgte en annen leverandør enn den vi testet.
Ikke fornøyd
Valget falt på Thorn. Mjøs antar det er en sensor utviklet for mer sydlige lysforhold enn vi har i Norge.
– Den fungerer ikke når det er lav sol. Den fungerer heller ikke når det er skodde ute, og aller verst er den der det er et tak ute og snø som reflekterer lys. Vi har gjort alt vi kan med programvare, men de virker ikke tilfredsstillende. Det er manglende kompetanse hos leverandøren.
Mjøs forteller at siden kontorene er tomme store deler av dagen, er det ikke verdt å skifte dem. Derfor henger sensoren fortsatt der, ubrukt.
– Hadde vi hatt åpent landskap, hadde vi måttet skifte dem.
Erik Solheim: Vil ha flere utenlandskabler og dyrere strøm
Må kjenne bygget
Innsparingen har vært en suksess som har vakt oppmerksomhet også utenfor Norges grenser.
Mjøs har allerede holdt foredrag i Tsjekkia om prosjektet, og i april skal han til Light and Building-konferansen i Frankfurt for å holde foredrag om sine erfaringer.
– Å spare 20–25 prosent er lett, det kommer med rett utstyr. De siste prosentene er vanskeligere, de må tas i drift. Det krever kunnskap, bevissthet, forståelse for sammenhengene og at man kjenner bygget.
Investeringen på 7,8 millioner kroner vil være spart inn allerede i inneværende år, en gang utpå høsten.
Les også: Bygget studentbolig på 8,8 m2
Velg riktig metode for energisparing
– Energieffektivisering blir overflødig
